De salige Hyacint av Englene og Johannes Baptist av Oaxaca (1660-1700)

Minnedag: 16. september

De salige Hyacint av Englene og Johannes Baptist av Oaxaca (1660-1700)

De salige Hyacint av Englene (sp: Jacinto de Los Ángeles) og Johannes Baptist (sp: Juan Bautista) ble begge født i 1660 i San Francisco Cajonos i staten Oaxaca i Mexico. Hyacint var gift med Petrona de los Ángeles og hadde barna Juan og Nicolasa. Johannes Baptist var gift med Josefa de la Cruz og hadde datteren Rosa. De var begge indianere fra Zapoteca-stammen, og Hyacint var etterkommer etter betydelige stammehøvdinger. Også den berømte presidenten Benito Juárez kom fra denne stammen.

I det sosiale og religiøse Zapoteca-hierarkiet hadde begge rang av Fiscal, «offentlig anklager», og deres hovedansvar var å overvåke og sikre troens renhet og den moralske praksisen i byen og å hjelpe presten med å gjøre det, spesielt i avsidesliggende steder. Ettersom Oaxaca var et nylig evangelisert område var «årvåkenhet overfor flokken» en prioritert oppgave, siden avgudsdyrkelse hadde vært vanlig praksis før de første kristne misjonærene ankom.

For å nå graden offentlig anklager startet man som altertjener og fortsatte til dommer, rådgiver, kommunal president, konstitusjonell borgermester og til slutt offentlig anklager. Disse kategoriene var etablert av Det tredje provinsiale meksikanske konsilet i 1585.

Hyacint og Johannes Baptist var pliktoppfyllende assistenter for presten og lojale mot den katolske tro i hele sitt liv. Beveget av sin troskap mot Kirken og det ansvaret som var betrodd dem, forble de trofaste forsvarere av sannheten. De formidlet til de kirkelige myndighetene ethvert problem eller kontroverser som oppsto. Deres ofring av sitt liv er det vitnesbyrd de har etterlatt oss om sin ytterste trofasthet.

Brevene som ble skrevet av de to dominikanerpatrene Alonso de Vargas og Gaspar de los Reyes, som hadde ansvaret for sognet San Francisco Cajonos, bekrefter at Hyacint og Johannes Baptist var offentlige anklagere, og vitnesbyrdet fra dem som var til stede da de ble drept, inneholder viktig informasjon om deres martyrium.

Den 14. september 1700 fikk Hyacint og Johannes Baptist vite at en avgudsdyrkende seremoni ville finne sted samme kveld i hjemmet til den lokale indianeren José Flores. De to anklagerne varslet de to dominikanerne, og det ble bestemt at de skulle gripe inn. Om kvelden dro de i hemmelighet til Josés hjem, hvor de overrasket avgudsdyrkerne og dem som var til stede ved seremonien. Da anklagerne og dominikanerpatrene begynte å refse dem, blåste indianerne ut lysene sine og flyktet ut av huset mens de dekket til ansiktene. Forvirring fulgte, og avgudsdyrkernes blasfemiske instrumenter ble konfiskert og brakt til dominikanernes kloster.

Morgenen etter ble den dominikanske provinsialsuperioren i Oaxaca og myndighetene i Villa Alta de San Ildefonso informert om det som hadde skjedd. Ved lunsjtid hadde anklagerne fått beskjed om at avgudsdyrkerne forberedte seg på å gjøre gjengjeld, så de tok tilflukt i dominikanerklosteret. Rundt klokken åtte om kvelden dro de opprørske indianerne til klosteret væpnet med spyd og køller, og med ansiktet og føttene tildekket så de ikke skulle bli identifisert. De krevde at Hyacint og Johannes Baptist skulle utleveres til dem, ellers ville de drepe alle i klosteret. Ved siden av anklagerne og dominikanerne var det andre troende der som hadde fulgt dem til avgudsdyrkernes seremoni.

Patrene Gaspar og Alonzo ville ikke utlevere dem. De opprørske indianerne truet med å brenne ned kirken, og i sitt raseri brøt de i stykker dørene til klosteret og krevde å få tilbake de beslaglagte instrumentene som var i lagerhuset. De satte fyr på det nærliggende huset til Johannes Baptist. Til slutt ble de to anklagerne utlevert til opprørerne da de skjønte at de ikke hadde noe annet valg siden alle i klosteret ellers ville være i fare.

Da Johannes Baptist ble overlevert, sa han: «Her er jeg. Hvis dere må drepe meg i morgen, så gjør det nå i stedet». Hyacint ba dominikanerpresten om å få skrifte og motta kommunionen før han ble utlevert, for han ville «dø av kjærlighet til Gud og uten å bruke våpen». Anklagerne ble brutalt slått og torturert av de opprørske indianerne, som prøvde å overtale dem til å avsverge sin tro og godkjenne avgudsdyrkelsen. Anklagerne forsvarte seg eller klaget aldri, men svarte bare: «Hvis deres religion er autentisk, hvorfor bygger dere ikke templer for offentlig gudsdyrkelse i stedet for å praktisere den om natten for å lure de stakkars kristne som er uvitende?» De ble da tatt med til det lokale fengselet for videre tortur. Neste morgen ble de flyttet til den nærliggende landsbyen San Pedro og til Tanga-høyden.

Torsdag ettermiddag den 16. september ble Johannes Baptist og Hyacint kastet ned Tanga-høyden, som nå heter Monte Fiscal-Santos, og deretter ble de slått med køller og kuttet opp med kniver. Deres brystkasser ble åpnet og deres hjerter ble tatt ut og gitt til hundene.

Deres legemer ble kastet i en åpen grop, og derfra ble de senere berget og bevart i kirken i Villa Alta. I 1889 ble deres jordiske rester gitt til biskop Eulogio G. Gillow y Zavalza av Oaxaca, som brakte dem til katedralen i Oaxaca, hvor de æres i dag. De ble straks æret som martyrer for sin tro i hele Oaxaca, men spesielt i Zapoteca-stammen. Stedet for deres martyrium er fortsatt et valfartsmål og et minnesmerke over de vanskelighetene og perversjonene som evangeliseringen av Mexico måtte kjempe mot, og deres ytterste vitnesbyrd om troskap fortsetter å bære frukt.

Den 7. juli 2001 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente deres død som et martyrium in odium fidei – «av hat til troen», og de fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdige». De ble saligkåret av paven den 1. august 2002 under en ordets gudstjeneste i basilikaen Vår Frue av Guadalupe i Mexico By på slutten av hans 97. utenlandsreise. Under seremonien ble det brukt innfødte språk som zapoteco, mixteco, nahuatl, mazateco, mixe, maya og purepecha. Deres minnedag er dødsdagen 16. september.

av Webmaster publisert 06.07.2005, sist endret 28.11.2015 - 02:55