Den hellige Herculanus av Perugia ( -547)

Skytshelgen for Perugia

Den hellige Herculanus (it: Ercolano) levde på 500-tallet i Italia, hvor han var biskop av Perugia. I 547 (549?) ble byen tatt av ostrogoterne («østgoterne»), som motsatte seg forsøkene fra den bysantinske keiseren Justinian I (527-62) på å erobre tilbake Italia. Ostrogoterne hadde da beleiret byen til og fra i syv år.

Da goterne til slutt gjorde sitt inntog i byen etter at en forrædersk kleriker hadde vist dem en hemmelig gang, ga deres konge Totila (541-52) ordre om at biskop Herculanus skulle få revet av en stripe skinn fra toppen av hodet og ned til hælene og deretter bli halshogd. Dette ble også gjort, selv om offiseren som fikk oppdraget, var human nok til å hogge av Herculanus' hode før han flådde ham.

Kristne berget i all hast både hodet og kroppen, som hadde blitt kastet fra bymurene og ned i vollgraven, og ga biskopen en midlertidig begravelse sammen med liket av et barn som var funnet samme sted. Førti dager senere gravde de opp hans jordiske rester for å overføre dem til kirken San Pietro, som da var byens katedral. Da fant de i følge Dialoger av den hellige pave Gregor I den Store (590-604) at guttens legeme var råtnet, mens Herculanus' legeme var like friskt og hodet var festet til resten av kroppen uten noe tegn på at de hadde vært atskilt.

Den eneste andre detaljen fra Herculanus' biografi som er bevart, er at da ostrogoterne erobret Tifernum (Città di Castello), tok en ung diakon ved navn Floridus tilflukt i Perugia. Mens han var der, viet Herculanus ham til prest, og han ble senere biskop av Tifernum.

Herculanus' minnedag er 7. november, men 1. mars nevnes også som en sekundær fest (translatio). Hans navn står i Martyrologium Romanum. Historien om miraklet knyttet til Herculanus' relikvier og freskene til Benedetto Bonfigli i Palazzo del Municipio har bidratt til å udødeliggjøre hans minne. I kunsten avbildes han som en martyrdrept biskop som gravlegges i en barnegrav.

I 1254 skjedde en ny translasjon av Herculanus' relikvier, denne gangen til katedralen San Lorenzo, og i 1609 ble hans jordiske rester overført til den kirken som på 1300-tallet var bygd på stedet for hans martyrium og som var viet til ham (Sant'Ercolano). Hans kult økte betydelig i den kommunale perioden, da byen bestemte seg for å markedsføre ham som en patriot og helt.

Folket i Perugia ærer en annen Herculanus som var biskop av deres hjemby, som de hevder var en syrer som dro til Roma og derfra ble sendt for å evangelisere Perugia. Han led angivelig martyrdøden under keiser Domitian (81-96). Men bollandistene, som siterer notisen fra pave Gregor den Stores «Dialoger», hevder at det dreier seg om samme person, men at legenden i det siste tilfellet er forvansket.