Den hellige Isidor av Khíos (d. ~251)

Skytshelgen for Venezia og Khíos; for Mollerussa i provinsen Lleida i Catalonia i Spania; for sjøfolk

Den hellige Isidor (gr: Ἰσίδωρος; Isidoros; lat: Isidorus) ble født en gang på 200-tallet i Alexandria i Egypt (?). Han ble soldat og offiser i den romerske hæren under keiser Decius (249-51), og som løytnant tjente han i flåten under flåtekommandanten Numerius (Numerianus). Der fikk han stillingen som adjutant (optio), det vil si proviantmester eller kvartermester for de sårede soldatene. Dette vakte straks misunnelse hos centurionen Lucius.

Isidor var en trofast kristen, og en gang flåten var i land på den greske øya Khíos i Egeerhavet, nektet han i likhet med mange andre kristne soldater å tilbe keiseren ved å ofre røkelse til ham. Han ble da angitt av Lucius som kristen og arrestert, og hans kaptein Julius overlot ham til flåtekommandanten Numerius for å straffes.

Han ble stilt for retten, hvor han gjennomgikk et langt avhør hvor han var i stand til stolt og standhaftig å proklamere sin tro på Kristus. Da verken trusler eller løfter klarte å bringe ham til frafall, dømte Numerius ham da til å få tungen skåret ut og deretter bli halshogd. Dette skjedde på Khíos, trolig i 251. Hedningene kastet hans døde legeme i en brønn, og ifølge en legende felte alle trær på sørsiden av øya tårer for Isidor, og dette var opprinnelsen til den mastiks, en lysegul harpiks, som fortsatt samles regelmessig på øya.

Noen kristne klarte å hente Isidors legeme opp og gi det en anstendig begravelse, nemlig den hellige Myrope av Khíos og en medsoldat ved navn Ammonius, som senere led martyrdøden ved Cyzicus (gr: Kyzikos, Κύζικος) ved Dardanellene (Hellesponten) i Mysia i Anatolia (minnedag 4. september). Vi vet ikke hvilken martyr Ammonius det her siktes til og om han æres noe sted som hellig. Vannet i denne brønnen ble senere brukt til å gi syke helsen tilbake.

Isidor led martyrdøden på øya Khíos en 14. mai i et ukjent år, men siden det var under keiser Decius, var det trolig i 251. Detaljene i hans passio (lidelseshistorie) synes imidlertid ikke å være autentiske. Den ble sannsynligvis skrevet på Khíos i første halvdel av 1400-tallet.

Den forteller at Isidor skal ha blitt bundet bak noen veddeløpshester og trukket langs bakken et langt stykke før han ble halshogd. Etter at hans legeme var kastet i en brønn, skjedde det mirakler der. Hans venn Ammonius sørget for at Isidor fikk en skikkelig begravelse, og ved hans grav skjedde det snart flere mirakler.

Isidors relikvier ble oppbevart i krypten i gravbasilikaen inntil størstedelen av dem (alle unntatt hodet) ble stjålet i 1124 og havnet i Konstantinopel. Men kort etter, rundt 1125, overførte kjøpmenn hans relikvier til Venezia, hvor de på 1300-tallet ble bisatt med alter og gravmæle i kapellet St. Isidor (Cappella Sant’Isidoro) i St. Markuskatedralen. Rundt fem århundrer senere brakte grekeren av Pantaleon Risicari også Isidors hode til Venezia, noe han ble rikt belønnet for. Men i 1967 ble disse relikviene igjen brakt tilbake til Khíos og katedralen St. Viktor (Μητρόπολη της Χίου [Άγιοι Βίκτωρες]), som er vigslet til de hellige Viktor, Vincent og Menas (Ναός των Αγίων Μηνά, Βίκτωρος και Βικεντίου).

Isidor er skytshelgen for Venezia og Khíos, for Mollerussa i provinsen Lleida i Catalonia i Spania og for sjøfolk. Han var en svært populær martyr som ble påkalt som beskytter av sjøfolk på kysten av Middelhavet. Han ble særlig av den koptiske kirken betraktet som en modig ridder på linje med den hellige Georg. I Venezia feires han den 16. april, som trolig er dagen for translasjonen av hans relikvier dit. I den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) står han under 14. mai:

In ínsula Chio, sancti Isidóri, mártyris, qui in púteum fertur esse iniéctus.

På øya Khíos, den hellige Isidor, martyr, som antas å ha blitt kastet i en brønn.

I den førkonsiliære utgaven av Martyrologium Romanum hadde han en litt lengre notis den 15. mai:

In ínsula Chio natális beáti Isidóri Mártyris, in cuius Basílica exstat púteus, in quem fertur fuísse iniéctus, de cuius aqua infírmi potáti sǽpius sanántur.

På øya Khíos, [den himmelske] fødselsdag til den salige Isidor, martyr, hvis basilika inneholder den brønnen hvor han ifølge tradisjonen ble kastet, og hvis vann svært ofte helbreder de syke som drikker det.

Senere ble Myrope gravlagt ved siden av Isidor, og på deres grav ble det meldt om mirakuløse helbredelser. Det ble bygd et kapell og på 400-tallet en kirke, takket være den hellige Marcian av Konstantinopel (d. ca 471), som minnes den 10. januar. Denne kirken kan være den som noen få ruiner av fortsatt kan beundres i byen Khíos. Denne gravbasilikaen ble kalt St. Isidor-basilikaen (Βασιλική του Αγίου Ισιδώρου). Marcian bygde rundt 460 også et kapell for Isidor i en kirke han selv bygde i Konstantinopel og vigslet til den hellige Irene ved Havet. Dette skjedde etter at han hadde hatt en visjon av Isidor. Fra Konstantinopel spredte hans kult seg til den russiske kirken, som alltid har mintes ham den 14. mai. Flyttingen fra 15. mai til 14. mai i Martyrologium Romanum er trolig for å ha samme minnedag som de ortodokse.

I Martyrologium Romanum står også en hellig Isidor under 5. februar, hvor han kalles martyr i Alexandria, mens bollandistene (Acta Sanctorum, Februarius, I, 594) mener at han er identisk med Isidor av Khíos. I 1125 brakte kristne kjøpmenn relikviene av den hellige martyren fra Khíos til Venezia, hvor de ble bisatt i et gravmæle av marmor i et lite kapell i St. Markuskatedralen. Bak dette tyveriet sto doge Domenico Michiel av Venezia (1118-30) på initiativ av den geistlige Cerbano Cerbani. Historien fortelles i detalj i Translatio mirifici martyris Isidori a Chio insula in civitatem Venetam av Cerbano Cerbani. Noen relikvier skal også ha kommet til Martorell i comarcaen Baix Llobregat i Catalonia og til Zara i Barcelona.

På The Walters Art Museum i Baltimore i Maryland i USA er det bevart et bysantinsk pilegrimsstempel i messing fra 500-tallet som viser Isidor av Khíos. Der står teksten ΙΣ ΧΡ / Ο ΑΓΙΟΣ ΗΣΙΔΩΡΟΣ / ΔΕΧ ΕΥΛΟΓΙ («Jesus Kristus / St. Isidor / Motta velsignelsen»). Teksten er speilvendt og blir lesbar når det lages et avtrykk. Hans brønn er avbildet til høyre, mens skipet til venstre viser til Isidors rolle som skytshelgen for sjøfolk, men også til skipene som brakte pilegrimer til hans helligdom på øya Khíos. Stempelet ble brukt til å fremstille pilegrimsbevis i leire.

Kilder: Attwater/Cumming, Benedictines, Benedictines (2), Benedictines (3), Bunson, Delaney (1), Schauber/Schindler, MR1956, MR2004, KIR, CatholicSaints.Info, Infocatho, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, de.wikipedia.org, it.wikipedia.org, nominis.cef.fr, zeno.org, heiligen.net, oca.org, glaubenszeugen.de, chioshistory.gr, saintgeorge.org, stlukeorthodox.com, findagrave.com – Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 6. juni 1999 – Oppdatert: 18. mai 2020