Den hellige Iestyn ab Geraint (400-t)

Den hellige Iestyn (Iestin; lat: Justinus) levde på 400-tallet i Wales. Han var sønn av Geraint ab Erbin, fyrste av Dumnonia (Devon og Cornwall) i Sørvest-England. Iestyns brødre var Cado eller Cador, hertug av Cornwall, Cyngar, Selyf og Caw. Han ble trolig tvunget til å forlate Cornwall samtidig som sin hellige nevø Cybi, som en følge av den dynastiske konflikten som antydes i Cybis biografi, da Konstantin opphøyet seg selv til konge. Han var grunnlegger av Llaniestyn i Carnarvonshire (Caernarfonshire; nå slått sammen med Merionethshire til Gwynedd) i det nordlige Wales, hvor også Cybi har en kirke. Han fulgte trolig Cybi til Anglesey, for han er skytshelgen der for et annet Llaniestyn. I Iolo-manuskriptene sies det at han var munk i den hellige Cadocs kloster i Llancarfan.

Han kan ha vært grunnleggeren av St. Just-in-Roseland i Cornwall, en del som var spesielt preget av Dumnonias kongefamilie og som ikke lå langt fra St. Gerran’s, hans fars kirke, og Dingerein, det kongelige palasset. Men i tilfelle har han blitt erstattet av en Justin eller Just i den romerske kalenderen. Det er umulig å si hvilken, for i kalenderen finnes 23 ved navn Just og syv ved navn Justin.

Det er mulig at han kan være den Justin som vi møter i Bretagne i Plestin (Plou-Iestin). Han hadde bodd i en celle der, men dro på en valfart. Mens han var borte, kom en irsk kolonist, Efflam, og overtok hans celle. Da han kom tilbake, fant han at cellen var okkupert og landet rundt den overtatt av denne iren. Ifølge en lokal legende ble striden om retten til cellen avgjort på fredelig vis mellom dem. Begge satte seg i hytten og ventet for å se hvilket ansikt den synkende solen ville skinne på gjennom det lille vinduet. Rett før solnedgang brøt solen gjennom skyene og sendte en gyllen stråle inn gjennom vinduet og lyste opp Efflams ansikt. Da reiste Justin seg, hilste ham, grep sin stav og forlot stedet.

Det ser imidlertid ut til at de inngikk et kompromiss ved at Efflam skulle styre det kirkelige og Justin det verdslige samfunnet og bo et stykke fra hverandre. Stedet hvor Justin slo seg ned, heter nå Plestin (Plou-Iestin), og i kirken er St. Justin fremstilt som prest.

I Llaniestyn på Anglesey, hvor det er et gravrelieff med en innskrift som hevder at han var gravlagt der. Iestyn fremstilles i en eremittdrakt fra 1300-tallet med en stav i høyre hånd som har et hundehode på toppen. Teksten sier at Iestin ligger der samt oppgir navnene på giverne som fikk laget relieffet. I lombardiske kapiteler står det: Hie Iacet Sanctus Yestinus Cui Gwenillian Filia Madoc Et Gryffyt Ap Gwilym Optulit In Oblac(i)o(n)em Istam Imaginem P(ro) Salute Animarum S(uarum). Skrinet som inneholdt helgenens relikvier, er borte. Skulptøren som utførte dette relieffet, synes også å ha laget det for den hellige Pabo i kirken i Llanbabo. Begge er fra 1300-tallet.

Festen for Iestyn står ikke i noen av de walisiske helgenkalenderne. Han ble minnet i Llaniestyn på Anglesey den 12. april og 10. oktober, og i Llaniestyn i Carnarvonshire den 10. oktober. Det sies at han ble minnet i Bretagne den 19. april, men kirker som bærer hans navn, har blitt overført til den hellige biskop Just av Lyon, som døde i 390 og som feires den 2. september. Festen i St. Just-in-Roseland er 14. august.

En Iestyn ab Caden (Cadan, Cadfan) ab Cynan ab Eudaf ab Caradog ab Bran Fendigaid fremstilles som helgen i sene genealogier (slektstavler), noen generasjons tidligere enn Geraints sønn, men hams eksistens er svært tvilsom. De gis samme forfedre.

Kilder: Baring-Gould (6), en.wikipedia.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 25. oktober 2011