Den salige Jakob Corbeau (d. 1642)

Den salige Jakob Corbeau (fr: Jacques) ble født en gang på 1500-tallet i Frankrike. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster Saint-Augustin i Thérouanne i departementet Pas-de-Calais i regionen Nord-Pas-de-Calais i Nord-Frankrike.

Jakob ble i 1603 valgt til klosterets abbed, og dette embetet hadde han helt til sin død. Han gikk inn i historien som en forbilledlig og ydmyk ordensmann. Han ville ikke la seg kalles «herre» og nøyde seg med det aller nødvendigste. Til Guds ære lot han klosterkirken forskjønne og viste seg samtidig svært sjenerøs mot de fattige. På slutten av livet møtte han store prøvelser da han under beleiringen av byen Aire måtte forlate klosteret og hans medbrødre ble spredt. Jakob selv ble gjestfritt mottatt av medbrødrene i Veurne (fr: Furnes) i Flandern i det nåværende Belgia.

Der døde han også i 1642. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag 8. januar.