Den hellige Jakob diakonen av Northumbria (d. ~671)

Den hellige Jakob (Iacobus Diaconus) levde på 600-tallet i England, men vi kjenner ikke hans opprinnelse og nasjonalitet. Han var trolig fra Italia og kom i en senere gruppe med misjonærer som den hellige pave Gregor I den store (590-604) sendte til England i 597 med den hellige Augustin av Canterbury i spissen. Den hellige Paulinus av York (ca 575-644) hadde kommet til England sammen med den andre gruppen i 601. Diakonen Jakob assisterte hele tiden Paulinus i hans pionerapostolat i Northumbria i Nord-England, som varte fra 625 til 633. Det var den hellige munken og kirkehistorikeren Beda den ærverdige som navnga ham.

Påsken 627 ble den hellige kong Edwin av Northumbria (616-33) døpt i York. Flere av kongens slektninger mottok dåpen, og snart ble eksemplet fulgt av tusener i alle aldre og sosiale lag i Yorkshire og Lincolnshire. Paulinus døpte dem i elvene Swale ved Catterick og Glen ved Yeavering samt andre steder i Yorkshire og Lincolnshire, og sammen med diakonen Jakob døpte han mange i elven Trent ved Littleborough. Deretter gjennomførte Edwin med stor kraft kristningen av landet.

Men Paulinus’ nordlige apostolat ble avbrutt da kong Edwin ble beseiret av den hedenske kong Penda av Mercia (632-54) og hans kristne allierte Cadwallon av Gwynedd (Caedwalla) (625-34) fra Wales. Kongen ble drept sammen med sin eldste sønn Osfrid i slaget ved Hatfield Chase den 12. oktober 633, og etter deres fall brøt det ut en hedensk reaksjon. Paulinus tok med seg den hellige dronning Ethelburga og hennes barn og flyktet med dem sjøveien tilbake til Kent.

Paulinus hadde etterlatt sin diakon Jakob for å fortsette arbeidet i nord som best han kunne med utgangspunkt nær Lincoln. Jakob hadde fulgt Paulinus på hans misjonsreiser og var en svært hellig mann. Han trosset det nye fiendtlige regimet og fortsatte Paulinus arbeid med forkynnelse og dåp. Hans senter var en kirke i Lincoln som Paulinus hadde bygd der, og dens ruiner kan befinne seg under dagens kirke St Paul-in-the-Bail. Dette var i det avhengige kongeriket Lindsey, hvor Paulinus hadde forkynt før Edwin døde. Det var blitt gjenerobret på 640-tallet av en av Edwins etterfølgere, den hellige kong Osvald av Northumbria (ca 604-42). Beda skriver at Jakob bodde en landsby nær Catterick i North Yorkshire «som bærer hans navn til denne dag». Han skriver at Jakob drev misjonsarbeid i området og levde til han ble svært gammel.

Under kong Oswiu av Northumbria (642-70) var Jakob ved det kongelige hoff, for han feiret påske med Oswius dronning, den hellige Enfleda (ca 626-ca 704), Edwins datter. Både Jakob og Enfleda feiret påske på den datoen som ble brukt av den romerske kirken, noe som førte til konflikter med Oswiu, som feiret påske på den datoen som var kalkulert av den irske kirken. Disse datoene stemte ikke alltid overens, og det var en av grunnene til at Oswiu innkalte Synoden i Whitby i 664 for å avgjøre hvilket system for beregning av påsken som skulle brukes i hans kongerike. Som gammel mann deltok Jakob på denne berømte synoden, hvor han støttet den romerske beregningsmåten for påsken, som han hadde fulgt i Northumbria i nesten førti år, mot den keltiske.

Beda den ærverdige priser Jakobs utholdenhet og edle sjel og forteller at etter synoden og den påfølgende tilbakevendingen til romerske skikker var Jakob en pioner innenfor den romerske metoden for kirkesang (gregoriansk sang), som senere ble undervist i England av Eddius Stephanus og Johannes erkekantor. Jakob hadde sin opplæring fra Roma og Kent.

Tidspunktet for Jakobs død er ukjent, men Beda skriver at han fortsatt var i live i Bedas egen livstid. Dette betyr trolig at han døde en gang etter Bedas fødsel rundt 671 eller 672. Det ville bety at han var minst sytti år gammel da han døde. Det har vært foreslått at Jakob var Bedas informant for Edwins liv, Paulinus’ arbeid og kanskje for synoden i Whitby.

Etter sin død en gang etter 671 ble Jakob æret som helgen, men hans kult ser ut til å ha vært uformell. Siden han ikke var munk, hadde han ingen kommunitet som kunne sørge for et fokuspunkt for hans minne og kult. Kilden Benedictines (som kaller ham benediktinermunk) sier at hans minnedag er 17. august. 11. oktober nevnes også som minnedag i den anglikanske kirken, og 18. oktober nevnes også. Bollandistene nevner ham den 17. august, mens de under 18. oktober har ham med blant de utelatte (Praetermissi). Et engelsk martyrologium fra 1761 kaller ham «ærverdig».

Kilder: Farmer, Benedictines, Bunson, CSO, CatholicSaints.Info, Heiligenlexikon, en.wikipedia.org, celt-saints, Baring-Gould (1872), zeno.org, heiligen-3s.nl - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 23. august 2017