Vår Frue av Altagracia

Minnedag: 21. januar

Nuestra Señora de la Altagracia; skytshelgen for Den dominikanske republikk

Vår Frue av Altagracia («Vår Frue av den høyeste Nåde») er et maleri på 33 x 45 centimeter som viser Jomfru Maria og barnet i krybben. Eksperter sier at det er malt rundt 1500 og et primitivt arbeid fra den spanske skolen, muligens fra skolen til Alejo Fernández i Sevilla. De spanske brødrene Alfonso og Antonio Trejo, to av de første europeiske nybyggerne til øya Hispaniola i Amerika, brakte med seg bildet til øya en gang før 1502. De hadde med seg bildet fra hjembyen Placencia i regionen Extremadura.

Fødselsscenen er malt på et stykke finmasket lin. Jomfruen, vakker og fredfull, står i bildets sentrum og ser med ømhet ned på barnet, som ligger nesten naken på stråene i krybben. En blå kappe sprinklet med stjerner dekker hennes hode, den øverste delen av kjolen er rød og et hvitt skapular dekker hennes drakt foran. Maria av Altagracia bærer dermed fargene til det dominikanske flagget og foregriper på den måten den nasjonale identiteten. En strålende krone og tolv stjerner omgir hennes hode. Tittelen henspeiler på Maria som Guds mor, den høyeste nåde som noensinne er gitt til et menneske. I bakgrunnen i bildet ses den hellige Josef, kledd i rødt.

Øya Hispaniola (fra spansk: La Isla Española) ble «oppdaget» av Christoffer Columbus den 5. desember 1492, og på sin andre reise i 1493 grunnla han den første spanske kolonien i Den nye verden der. Under den spanske kolonitiden ble øya ofte kalt Santo Domingo (etter hovedstaden). Lokalbefolkningen tainoene kalte øya Quisqueya (eller Kiskeya), som betyr «jordens mor», og dette navnet brukes fortsatt i begge delene av øya. Et annet navn på øya er det indianske Haiti. Politisk ble øya delt mellom Spania og Frankrike ved Riswick-avtalen i 1697. Haiti (selvstendig 1804) utgjør den vestligste tredjedelen av øya, og Den dominikanske republikk (uavhengig 1821, under Haiti 1822-44), som utgjør de østligste to tredjedelene. La Altagracia (også kjent som Higuey) er den østligste provinsen i Den dominikanske republikk og har sitt navn etter bildet.

Det finnes historiske dokumenter som viser at Vår Frue i 1502 ble æret på øya under tittelen Vår Frue av Altagracia. Da brødrene senere flyttet til byen Higuey (Higüey), tok de bildet med seg. Det er dokumentert at brødrene bodde der fra 1508, men i Spania finnes det ingen spor etter dem. Legenden forteller at bildet av Jomfruen på mystisk vis forsvant fra huset til brødrene Trejo. Det ble funnet igjen i et appelsintre, og på dette stedet ble den første kirken i Higuey bygd. Senere donerte de bildet til sognekirken San Dionisio i Higuey slik at alle kunne ære det. Den første helligdommen for bildet var ferdig i 1572.

Basilikaen i Higuey

I 1971 ble maleriet flyttet til den moderne basilikaen Basilica Nuestra Señora de la Altagracia, også kjent som Higuey Basilica. Den er en av Latin-Amerikas fineste eksempler på moderne religiøs arkitektur, tegnet av de franske arkitektene A. Dunoyer de Segonzac og Pierre Dupre og ble innviet den 21. januar 1971. Dette betongbygget i avantgardistisk 1970-tallsstil domineres av en 75 meter høy bue. For å understreke arkitekturen ble et lyssettingsprogram avsluttet i september 2002, og nå bades den grå betongen i nasjonalfargene rødt, hvitt og blått fra solnedgang til midnatt.

Samme i kunstlys

Folkefromheten forteller at den fromme datteren av en rik kjøpmann ba faren om å bringe henne et portrett av Vår Frue av Altagracia fra Santo Domingo, men ingen hadde hørt om den tittelen, verken kjøpmenn eller klerikere. Kjøpmannen overnattet i en venns hus i Higuey, og da de satt ute etter middag, fortalte han vennen om sitt problem. En gammel mann med et stort skjegg som tilfeldigvis gikk forbi, trakk opp et sammenrullet maleri fra sitt knytte, ga det til kjøpmannen og sa: «Dette er det du ser etter». Det var Jomfruen av Altagracia. De ga den gamle mannen et sted å sove for natten, men ved daggry var han borte og ble aldri sett igjen. Kjøpmannen plasserte bildet på kaminhyllen, men det forsvant gang på gang bare for å bli funnet igjen utenfor. De ga det til slutt tilbake til kirken.

På grunn av dets alder, den behandling de troende hender gjennom århundrene hadde utsatt det for og røyken fra vokslys var bildet i en sørgelig forfatning, og overflaten var så endret at det nesten var ugjenkjennelig. Bildet ble suksessfullt restaurert i Spania i 1978, den siste av i alt fem betydelige reparasjoner, og nå kan dets opprinnelige skjønnhet og farger igjen settes pris på. Bildets ramme er laget av gull, emalje og edelsteiner og ble laget av en ukjent håndverker på 1700-tallet. Det er trolig det fineste eksemplet på dominikansk gullsmedkunst. Muligens er edelsteinene gitt av Jomfruens hengivne tilhengere.

Den dominikanske republikk, hvor evangeliseringen av Den nye verden begynte, er under beskyttelse av Jomfru Maria under to titler: Vår Frue av Barmhjertigheten (Nuestra Señora de las Mercedes), hovedskytshelgenen, som ble proklamert i 1616 under det spanske kolonistyret, og Jomfruen av Altagracia, La Virgen de Altagracia, beskytter og dronning av dominikanernes hjerte. De innfødte i Quisqueya kaller henne kjærlig for «Tatica fra Higuey». På engelsk kalles hun gjerne for Our Lady of High Grace.

Innbyggerne i Den dominikanske republikk ser bildet av Jomfruen fra Altagracia som et eksempel på at Vår Frue våker over øya og kristendommens vekst der. Opprinnelig var hennes festdag 15. august, men erkebiskopen av Santo Domingo, Isidoro Rodriguez Lorenzo, bestemte i 1692 at den skulle feires den 21. januar, årsdagen for haitiernes seier over franskmennene i slaget ved Sabana Real de la Limonade (nå haitiansk territorium) den 21. januar 1691.

Bildet av Vår Frue av Altagracia har hatt det privilegium å bli kronet to ganger, første gang den 15. august 1922 i pontifikatet til pave Pius XI (1922-39). Jomfruen ble da kronet til åndelig mor for Higuey. Seremonien ble holdt i Santo Domingo i Puerta del Conde. Landets daværende president, dr. Joaquin Antonio Balaguer Ricardo, erklærte 21. januar for offentlig helligdag. Den 25. januar 1979 ble bildet kronet av pave Johannes Paul II (1978-2005) med en tiara av forgylt sølv, hans gave til Jomfruen på hans besøk i Santo Domingo.

Hennes festdag den 21. januar markeres med gudstjenester, våkenetter, sang, dans og fester i mange av byene. Valfarter fra hele landet kommer til Basilica de Nuestra Señora i Higuey denne dagen. Las Noches de Vela («Bønnenatten») feires natten før festdagen. Det eldste bevarte dokumentet som nevner Altagracia, forteller om tre mirakler, og siden har det vært utallige. Nå er det minst én nonne «på vakt» i basilikaen hver dag for å motta vitnesbyrd og skrive ned miraklene innvilget av Vår Frue av Altagracias forbønn.

I Den dominikanske republikk vil det være uvanlig å finne en kirke som ikke har et bilde av Vår Frue av Altagracia. Det finnes nesten ingen sogn som ikke har et kapell ved navn Nuestra Señora de la Altagracia, det finnes nesten ingen byer som ikke har en gate ved navn Altagracia, og det finnes nesten ingen familier som ikke ber om hennes forbønn. En av tretten dominikanske kvinner heter Altagracia. I 1998 besøkte rundt 350.000 turister basilikaen, og i tillegg kommer 800.000 mennesker (10 % av befolkningen) fra hele landet til basilikaen i Higuey hvert år. I januar 2006 dro trolig rundt 300.000 mennesker til basilikaen i løpet av novenaen for Vår Frue.

av Webmaster publisert 27.03.2007, sist endret 28.11.2015 - 02:56