Den salige Johannes dal Bastone (~1200-1290)

Den salige Johannes (it: Giovanni) ble født en 24. mars rundt år 1200 i Paternò nær Fabriano i provinsen Marche i Midt-Italia. Hans foreldre var den velstående bonden Bonello Bottegoni og hans hustru Supercia, og de hadde sønnene Giunta, Nicola, Benvenuto, Buonora og Johannes.

Helt fra Johannes var barn, viste han en dyp tiltrekning til Gud og en stor lidenskap for studier, og foreldrene bestemte seg for å sende ham til Bologna for å studere litteratur. Men han fikk en mystisk sykdom i foten som gjorde at han ikke kunne fullføre studiene. Sykdommen gjorde at han måtte bruke stokk resten av livet, og derfor fikk han navnet dal Bastone («av stokken»).

Selv om Johannes ikke hadde tatt noen eksamen, hadde han opparbeidet seg en viss kultur, så han bestemte seg for å flytte til Fabriano og åpne en skole der, noe som ville sikre ham økonomisk uavhengighet.

Men mot slutten av 1230 ble han av ukjente grunner en av de første disiplene av den hellige Sylvester Guzzolini, grunnleggeren av Silvestrinerne (Congregatio Silvestrina Ordinis Sancti Benedicti – CSilv), på Monte Fano. Der levde han i en liten celle i seksti år. Etter ønske fra Sylvester vit biskopen Johannes til prest.

Han døde den 24. mars 1290 og ble gravlagt i krypten i kirken San Benedetto i Fabriano, hvor han fortsatt hviler. Han ble saligkåret ved at hans kult ble stadfestet den 29. august 1772 av pave Klemens XIV (1769-74). Hans minnedag er dødsdagen 24. mars.