Den salige Johannes de Bracq (1488-1550)

Den salige Johannes de Bracq (fr: Jean) ble født i 1488 i Frankrike. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster i Vicogne (coenobium Viconiense) ved Valenciennes i departementet Nord i regionen Nord-Pas-de-Calais i Nord-Frankrike.

Allerede som ung ordensmann vakte han oppsikt gjennom sin fromhet og sin intelligens. Da han var 25 år gammel og yngste prest, valgte hans medbrødre ham i 1513 til sin abbed. Han pusset opp og forskjønnet alle klosterbygningene. Han ga seg selv aldri dispensasjon fra de nattlige bønnetidene, og hans kjærlighet var stor mot fattige og tiggere. Også keiser Karl V (1519-56) satte så stor pris på ham at han kalte ham til seg som skriftefar og rådgiver. Keiserens søster, Maria av Ungarn, herskerinne i provinsen Belgia, besøkte ham regelmessig for å få råd av ham. Da keiseren tilbød ham bispedømmet Arras, avslo abbed Johannes, for han ville forbli ordensmann.

Etter 37 år som abbed døde Johannes en hellig død i 1550. Alle stormenn deltok i hans begravelse, og det samme gjorde de fattige og trengende, som gråt over sin elskede fars død. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag 11. juni.