Den hellige Johannes av Dukla (~1414-1484)

Skytshelgen for Polen

Den hellige Johannes ble født rundt år 1414 i Dukla nær fjellkjeden Karpatene i det sørlige Polen (Galicia). En senere overlevering forteller at foreldrene het Dzwig. Sin utdannelse fikk han trolig i nærliggende Krosno. Han bodde først i flere år i en eneboerhytte ved Dukla, før han mellom 1434 og 1440 trådte inn i fransiskanerordenen. Han sluttet seg først til konventual-grenen av fransiskanerne (Ordo Fratrum Minorum Conventualium - OFMConv), trolig i Krosno.

Han fullførte novisiatet og forberedelsesstudiene «trivium». Deretter studerte han teologi i Lvov (Lwów; nå Lviv i Ukraina), men datoen for hans prestevielse er ikke kjent. I ordenen utførte han ulike plikter som predikant og skriftefar. Han levde mer eller mindre som eneboer, men dette ble det slutt på da han ble utnevnt til guardian for klosteret i Lvov, som var hovedkloster i en gruppe på syv. Dette vervet hadde han sannsynligvis mellom 1443 og 1461. I 1461 var han tysk predikant i sykehuskirken Den Hellige Ånd i Lvov, hvor de tyske innbyggerne samlet seg.

I 1463 gikk han på anmodning av den hellige Johannes av Capistrano og med sine overordnedes tillatelse over til fransiskanerordenens strengere observant-gren (Ordo Fratrum Minorum Observantiae - OFMObs). De kaltes i Polen også bernardinere fordi deres kirker var viet den hellige Bernardin av Siena. Bortsett fra en tid i Poznan bodde han resten av livet i klosteret St. Andreas i Lvov. Johannes kastet seg nå inn i apostolisk arbeid og konsentrerte seg om prekestolen og skriftestolen. Da han ble blind som 70-åring, fortsatte han ufortrødent. Han fikk ganske enkelt en novise til å lese opp de bibelske tekstene for ham slik at han kunne forberede prekenene.

Johannes ble en fremgangsrik misjonær blant rutenerne i Galicia i det østlige Polen. Han ble berømt for sine medrivende folkeprekener, og mange mennesker, inkludert medlemmer av husittene og andre sekter, kom til Kirken som et resultat av hans forkynnelse og eksempel. Folket strømmet også i store skarer til ham som skriftefar, og både enkle borgere og høytstående personligheter søkte hans råd. I hele hans liv gjorde hans spesielle kombinasjon av entusiasme og klokskap at han ble plassert i ansvarsfulle stillinger. Han tjente flere perioder som guardian i Krosno og Lvov, og på et tidspunkt var han provinsial. Dette var betydningsfullt på grunn av nærheten til de ortodokse og på grunn av misjonsnaturen til de husene som var under hans jurisdiksjon. I 1474 hjalp han til med å slå tilbake et tatarangrep på Lvov.

Han døde den 29. september 1484 i Lvov i Polen. Den venerasjonen som ble ham til del mens han levde, forsterket seg til det mangedobbelte etter hans død. En kult utviklet seg straks, og han var en av de høyest ærede kirkelige personlighetene i Polen. Det ble meldt om mirakler ved hans grav og eneboerhytten ved Dukla har siden 1908 vært en valfartskirke.

Han ble saligkåret den 21. januar 1733 ved at hans kult som en av de viktigste skytshelgener for Polen og Litauen ble stadfestet av pave Klemens XII (1730-40). Hans helligkåringsprosess ble avbrutt ved Polens delinger, men den ble gjenåpnet av Rituskongregasjonen i 1984. Han ble endelig formelt helligkåret den 10. juni 1997 av pave Johannes Paul II i Krosno i Polen i nærvær av rundt en million pilegrimer. Hans minnedag er 28. september, da dødsdagen 29. september er opptatt av De hellige Erkeenglene, men noen kilder oppgir også 1. oktober.