Den salige Josafata Mykhailyna Hordashevska (1869-1919)

Minnedag: 7. april

Den salige Josafata Mykhailyna Hordashevska (1869-1919)

Den salige Josafata ble født som Mykhailyna Hordashevska (Mikaelina) den 20. november 1869 i Lviv i Vest-Ukraina. Hun tilhørte den gresk-katolske «unerte» Kirken i landet. Influert av retretter holdt av basilanermunker bestemte hun seg i en alder av 18 år for å vie sitt liv til Gud gjennom monastisk liv hos de kontemplative basilianersøstrene, som da var den eneste søsterkongregasjonen av østlig ritus. På den tiden var det kongregasjoner av latinsk ritus som dominerte i Ukraina.

Senere vedtok basilianerpatrene Kyril Seletskyi, prest i Zhuzhel, og Jeremias Lomnytskyi OSBM å etablere en søsterkongregasjon som fokuserte på det aktive liv, og sr. Mykhailyna ble valgt til det første medlem og leder for kongregasjonen Den uplettede Marias tjenerinner (SSMI). Etter at de fikk hennes samtykke til dette, ble hun sendt til felicianersøstrene i Zhovkva for å få erfaring fra aktivt monastisk liv. Hun tok navnet Josafata til ære for den ukrainske martyren Josafat av Polotsk. Dette var den første søsterkongregasjonen av bysantinsk-ukrainsk ritus viet til et aktivt apostolat.

Den 27. august 1892 ble de syv første unge kvinnene mottatt som postulanter hos den nye ordenen i kirken i Zhuzel (nå Zhuzheliany). Under Josafatas veiledning begynte de sin opplæring, og hun lærte dem opp i den nye kongregasjonens ånd og karisma: «Tjen ditt folk hvor nøden er størst». Hun forberedte søstrene på to tjenester: innen utdannelse og helseomsorg, og hun sørget for at det ble åpnet nye misjoner. Søstrene pleide de syke, grunnla barnehjem, underviste i katekismen for unge og voksne, tok ansvaret for forsømte kirker i landsbyene og sydde messeklær. De tok aktivt del i menighetenes liv.

Kongregasjonen utviklet seg svært raskt, og etter ti år var det allerede 123 søstre i 23 hus. I disse årene reiste søstrene til Canada, Kroatia og Brasil.

I sitt korte liv måtte sr. Josafata tåle mange misforståelser og mye baktalelse og fikk lide mye for andres ambisjoner. Etter fryktelige lidelser døde hun den 7. april 1919 av beinkreft, bare 49 år gammel. Hun hadde forutsagt sin egen dødsdag. I november 1982 ble hennes jordiske rester overført fra kirkegården i Krystynopil i Ukraina til et skrin i et lite alter i kapellet i kongregasjonens hovedkvarter i Roma (Ancelle della Beata Vergine Maria Immacolata).

Kongregasjonen har helt fra starten identifisert seg med skjebnen til de ukrainerne som utvandret til andre land i jakt på et bedre liv. Dermed har den i årenes løp forgrenet seg ut fra Vest-Ukraina til tretten land: Canada, Brasil, USA, Jugoslavia, Polen, Tsjekkoslovakia, Italia, Storbritannia, Frankrike, Argentina, Tyskland, Australia og Kasakhstan. På 1940-tallet oppløste kommunistregimet alle religiøse ordener og kongregasjoner, alle hus og institusjoner ble konfiskert og søstrene ble tvunget til å gå under jorden. Generalpriorinnen og hennes assistent klarte å flykte til Roma. Sent på 1940-tallet og 1950-tallet ble også søstrene i Tsjekkoslovakia forfulgt av kommunistene og tvunget under jorden. I 1947 ble generalatet offisielt flyttet fra Lviv til et hus de kanadiske søstrene hadde skaffet i Roma.

Med kommunismens fall i Ukraina og Slovakia rundt 1990 kunne søstrene komme opp fra sin underjordiske tilværelse, og deres hjem og misjonsarbeid kunne gjenetableres, tilpasset de nye forholdene. Søstre fra Canada, Brasil, Argentina, Polen, Slovakia, Jugoslavia og fra generalatet i Roma dro til Ukraina for å hjelpe moderprovinsen i gjenfødelsens time, og hundreårsjubileet for grunnleggelsen kunne feires i Ukraina i 1992. I dag er kongregasjonen den største for kvinner i den ukrainske gresk-katolske Kirken.

Josafatas saligkåringsprosess startet i eparkiet (bispedømmet) Przemysl i Polen i mars 1992. Saken ble åpnet i Roma i 1993. Den 6. april 1998 ble hennes «heroiske dyder» anerkjent og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 24. april 2001 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hans forbønn. Hun ble saligkåret den 27. juni 2001 av pave Johannes Paul II under hans besøk i Ukraina. Samtidig ble gruppen den salige Nikolas Carneckyj og hans 24 ledsagere også saligkåret sammen med en annen gresk-katolsk ukrainer, en rutensk biskop og to latinske katolikker. Hennes minnedag er dødsdagen 7. april.

av Webmaster publisert 04.07.2005, sist endret 28.11.2015 - 02:48