Den hellige Josef Maria Yermo y Parres (1851-1904)

Den hellige Josef Maria Yermo y Parres (sp: José María) ble født den 10. november 1851 på et landgods i Jalmolonga i Malinalco i bispedømmet Toluca i Mexico. Han var sønn av den formuende advokaten Manuel Yermo y Soviñas og hans hustru María Josefa Parres. Moren døde femti dager etter fødselen, og han fikk en kristen oppdragelse av faren og av sin tante Carmen. Sin første utdannelse fikk han hjemme av en privatlærer, deretter kom han til en katolsk skole.

Han ble tidlig klar over sitt prestekall, og som 16-åring dro han i 1867 hjemmefra og trådte inn hos lasaristene eller vincentianerne, den hellige Vincent av Pauls misjonsprester (Congregatio Missionis - CM), i Mexico By. Hos dem fullførte han sine filosofistudier og deretter teologistudiene i Paris. På grunn av sviktende helse og en kallskrise reiste han tilbake til Mexico før prestevielsen og forlot sitt ordenssamfunn.

Den 24. august 1879 ble han viet til sekularprest i det meksikanske bispedømmet León. Han ble professor i filosofi og fransk på bispedømmeseminaret i León. Ved siden av var han sjelesørgernes sjelesørger til tross for sin varig svekkede helse. For dem holdt han åndelige øvelser og dager for selvransakelse for å hjelpe dem til å holde sin spiritualitet på høyden. En ny biskop betrodde ham to små kirker i utkanten av byen, El Calvario og Santo Niño. Dette var et hardt slag og fikk ham til å vakle, men selv om denne ydmykelsen såret ham, bestemte han seg for å følge Kristus i lydighet og lide i stillhet.

Hans store villighet til å hjelpe og hans uselviske nestekjærlighet fikk ham også til spesielt å ta seg av de fattige. Derfor grunnla han den 13. desember kongregasjonen Siervas del Sagrado Corazón de Jesús y de los Pobres, «Tjenerinner av Jesu hellige Hjerte og de fattige». Fire unge kvinner som var like idealistiske som ham, hjalp ham med å bygge opp kongregasjonen. Dessuten grunnla han i 1893 i Puebla de los Angeles «Institusjonen av kristen barmhjertighet» for å redde truede kvinner og for oppdragelse av barn og unge.

Også i den biskoppelige kurie i León hadde han mange oppgaver inntil hans dårlige helse tvang ham til å slutte. Deretter gikk han med stor beredvillighet og til og med glede døden i møte. Tappert og med beundringsverdig hengivenhet til Gud bar han alle smertene som sykdommen førte med seg, og var dermed til oppbyggelse for mange. Han døde den 20. september 1904 i Puebla de los Ángeles i Mexico, ennå ikke 53 år gammel.

Han ble saligkåret den 6. mai 1990 i basilikaen for Vår Frue av Guadalupe i Mexico By og helligkåret den 21. mai 2000 på Petersplassen i Roma av pave Johannes Paul II. Hans minnedag er dødsdagen 20. september.