Den hellige Johannes av Reomay (425-~544)

Den hellige Johannes av Reomay (fr: Jean de Réomé) ble født i 425 av fornemme foreldre i Dijon i bispedømmet Langres, hovedstaden i Burgund i Frankrike. Han ble som 20-åring eneboer i Reomay i Auxois i Burgund, men da det begynte å samle seg disipler rundt ham, rømte han i all hemmelighet og ble i stedet munk i Lérins på den franske Middelhavskysten. Der lærte han den hellige Makarios' tradisjoner.

Da han ble kalt tilbake til Reomay av biskop Gregor av Langres for å grunnlegge et kloster der, regulerte han klosteret i henhold til Makarios' tradisjoner. Han var en av pionerene for klostervesenet i Frankrike og i Vesten. Han skal ha vært så fast bestemt på å ikke omgås kvinner at han nektet å motta sin egen mor da hun besøkte klosteret. Han ledet klosteret i mange år med stor hellighet, og han var nesten 120 år gammel da han døde ca 544 (en kilde skriver 25. januar 439).

Den hellige Gregor av Tours har etterlatt en skildring av hans liv og virke, og det samme har den hellige Kolumbans disippel Jonas, som skrev en biografi ca 659 under et kort opphold i Reomay. Hans kloster i Reomay ble senere kjent som Moûtier-Saint-Jean (21500) i departementet Côte d'Or. Hans minnedag er 28. januar. Hans relikvier ble i 731 reddet fra sarasenerne og i 888 fra vikingene. I kunsten fremstilles han som en benediktinsk eremitt-abbed nær en kilde med en drage i en lenke.