Den hellige Kilian ( -689)

Skytshelgen for Franken og bispedømmet Würzburg; for malere, kalkere og hvittere; for bøkkere og vindyrkere; mot øyenlidelser, gikt og reumatisme

Sammen med ledsagerne Kolonat og Totnan

Den hellige Kilian (Chilian, Chillien, Killena, Kyllena, Ketillus, lat: Chilianus) ble født på 600-tallet i Mullagh i grevskapet Cavan i Irland. Han var av fornem irsk avstamming og oppdratt i kloster. Først strebet han bare etter sin egen sjels frelse i sin celles ensomhet, men så ba Gud ham om å ta på seg å frelse sjelene til sine medmennesker og forkynne evangeliet for hedningene i fremmede land. Etter eget ønske ble han utdannet til misjonær og viet til prest.

Sammen med 11 ledsagere, blant dem presten Kolonat (Colman, lat: Colmanus, Colomannus) og diakonen Totnan (Tadhg) ble han sendt til Østfranken i Germania, som på den tid var overveiende hedensk. De kom til Aschaffenburg ved Rhinen og seilte deretter opp elvene Rhinen og Main til Würzburg i Maindalen. Hertug Gosbert (Gozbert, Gospert) av Franken tilkalte dem til sitt hoff i Würzburg, selv om han selv var hedning. Innbyggerne i dette vakre og fruktbare landet var hovedsakelig tilhengere av Diana-kulten, og Kilian skjønte at her ventet det ham en stor oppgave. Før han begynte sin misjonsoppgave dro han og hans 11 ledsagere til Roma ca 686 for å få fullmakt fra paven, og pave Konon (686-87) viet Kilian til biskop av Würzburg og ga ham tillatelse til å evangelisere Franken (Baden og Bayern) og det østlige Thüringen. Navnet Kilian fikk han muligens først ved sitt virke i Würzburg.

Tilbake i Franken lærte han seg først det tyske språket, og hans elskverdige vesen og glødende prekener gjorde inntrykk på innbyggerne. Han forkynte for dem Kristi hellige lære, leget syke og gjorde mange undre, slik at mange trodde og lot seg døpe. Også hertug Gosbert var meget interessert i å høre om den nye lære og lot seg undervise av Kilian. Ofte kom hertugen til ham midt på natten for å diskutere, og endelig lot han seg døpe sammen med hele sin familie og mange stormenn ved hoffet.

Hertugen hadde etter gammel skikk giftet seg med sin brors enke Geilana, men etter Kirkens lov på den tiden var dette ulovlig fordi det ble regnet som blodskam. I likhet med de fleste irske misjonærene holdt Kilian uredd og inntrengende dette frem for hertugen, til han bestemte seg for å skille seg fra hertuginnen. Da Geilana hørte dette, planla hun hevn. Da hertugen rett etter måtte dra i krigen, leide hun to mordere og sendte dem til de forhatte munkene. Kilian hadde innredet et rom i slottet til kapell, og der pleide han å feire messe om morgenen. Der overfalt morderne dem og drepte dem alle med sverd. I stor hast ble de gravlagt der med messeklær, kalker, bøker og alt annet utstyr, blant annet den berømte evangelieboken (Kiliani-evangeliaret). Dette skjedde i år 689.

Da hertugen kom tilbake fra krigen og ikke fant Kilian og de andre, innbilte Geilana ham at de fremmede hadde forlatt landet og ikke lot seg oppspore. Kapellet hadde man gjort om til stall. Legenden forteller at både morderne og Geilana senere ble gale og tok sine egne liv.

Da den hellige biskop Burchard i år 752 fant martyrenes ben sammen med bøkene, kalkene og det andre utstyret, levde ingen av hertugens slekt lenger. Den hellige pave Zacharias tillot samme år en offentlig kult for dem. Martyrenes bein ble skrinlagt i domkirken på Marienberg i Würzburg, som Burchard hadde bygd. Dette skjedde den 8. juli 752, derav deres minnedag.

I nærvær av Karl den Store ble de hellige bein i 788 overført til den nyvigslede Salvatordomen, der hvor den nåværende Neumünster står. Der hviler de fortsatt i krypten. Der finnes også de berømte bystene av Kilian og hans ledsagere Totnan og Kolonat, som opprinnelig ble laget i 1500 av Tilman Riemenschneider. Etter at bystene brant i 1910, ble de nåværende kopiene laget. Hodene til de tre hellige befinner seg i høyalteret i domkirken St. Kilian i Würzburg, en av de største romanske sakrale bygningene i Tyskland, innviet i 1188. Kiliani-evangeliaret befinner seg i universitetsbiblioteket i Würzburg.

Fra Karl den Stores tid var det vanlig for keisere å foreta en valfart til martyrenes skrin i Würzburg. Den hellige Bonifatius etablerte Würzburg som bispedømme til ære for den hellige Kilian. Under karolingertiden på 700- og 800-tallet spredte Kilians kult seg raskt.

Kilian fremstilles som biskop med stav og bok eller med stav og et sverd, vanligvis svært stort. Ofte ses han sammen med Kolonat og Totnan. På senere avbildninger bærer Kilian ofte en palme og har tonsur.

Kilians biografi er hovedsakelig legendarisk, og det finnes knapt historiske overleveringer. Biografien stammer fra 840, men bygger på en tidligere utgave fra 788. Andre kilder benekter opplysningene om at han døpte hertug Gosbert og hans familie og at han noensinne ble viet til biskop av Würzburg. Han kan ha vært biskop allerede da han dro fra Irland. Det er klart at han møtte en voldelig død, men detaljene kan være legendariske. Hans kult er gammel, og han finnes sammen med Bonifatius i kalenderen i Godescale ca 782. Han finnes også i tidlige 800-talls irske martyrologier.

Kilians fødested Mullagh fikk i 1991 som gave fra bispedømmet Würzburg en Kilian-relikvie, og det ble feiret med en stor fest. Kilians fest feires over hele Irland. Hans navn står i Martyrologium Romanum. På Kiliani-festen den 8. juli oppføres det i Würzburg hvert år et mysteriespill om hans liv, og på denne dagen stilles Kiliani-evangeliaret ut på høyalteret i katedralen i Würzburg. Kilians fest er en av tyskernes mest kjente, også for eksempel blant tysk-amerikanere. Noen gamle hymner til hans ære på latin og tysk er bevart.

I gamle svenske og danske kalendere ble 8. juli kalt «Kjell fut» etter Kilian. «Kield Fuut og Sanct Knud / driffuer Bonden med Ljaaen ud». Den hellige Knut har minnedag 10. juli. «Kjell Fut» må ikke forveksles med den hellige danske Kjell prest, som har minnedag 12. juli.