Den salige Konrad Liechtenau (d. 1240)

Den salige Konrad ble født på slutten av 1100-tallet i Tyskland. Han tilhørte familien til greven av Liechtenau i det sørvestre Baden-Württemberg. Han ble først kannik ved katedralen i Konstanz, men så ga han avkall på all heder og sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster Ursberg i distriktet Günzburg ved Augsburg i Bayern i Sør-Tyskland.

I 1226 ble Konrad valgt til abbed av Ursberg. Han ledet sitt kloster med stor omtanke, restaurerte klosterbygningene, som lå i ruiner på grunn av en brann kort før han ble valgt, og bygde opp biblioteket. Disse karakteregenskapene var grunnen til at han hadde fortrolig omgang med keiser Fredrik II (1212-50; keiser fra 1220) og ble hans rådgiver.

Konrad fremmet studiene og var et forbilde for sine medbrødre i kjærligheten til litteratur. Hele sin frihet viet han til historieforskningen. Konrad var en beskjeden ordensmann, som avviste all prakt og æresbevisning, for eksempel ville han aldri se sitt navn over sine verker. Han skrev tolv bind med helgenbiografier, tilføyde i klosterkrøniken arbeidene til sin berømte forgjenger Burchard og er muligens bare forfatteren av slutten på biografien om keiser Fredrik I Barbarossa (1152-90; keiser fra 1155) fra 1226-29. Konrad ga kirken i Ursberg en relikvie av Det hellige kors.

Denne ivrige presten døde i 1240 med store fortjenester for abbediet Ursberg og hele den litterære verden. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag 19. desember.