Den hellige Kyriakos av Bisericani (d. 1660)

Den hellige Kyriakos (Chiriac, Chiriacos) levde på 1600-tallet i det nåværende Romania. Helt fra ungdommen av var han munk i klosteret Bisericani i fylket (judet) Neamt i den historiske regionen Moldavia i det nordøstre Romania. I dette klosteret var det på den tiden mer enn hundre munker.

I klosteret gjorde han fremgang i tålmodighet, ydmykhet og hellig nestekjærlighet. Men han lengtet etter et liv i ensomhet, så derfor trakk han seg tilbake til en fjellhule ved fjellet Simon, hvor han ble utsatt for elementene, vinter og sommer, for å vitne om det totale avkall på jordisk gods. I denne hulen ble han værende i seksti år. Han er en av Romanias største asketer, og i sitt liv var han som de store egyptiske ørkenfedrene. I likhet med den hellige Onofrios gikk han omkring naken både sommer og vinter i det strenge klimaet, og hans kropp ble overgrodd av hår. Han priste Gud med utrettelig bønn og asketiske øvelser, og Kristus ga ham den nåde å bekjempe de demonene som angrep ham.

Etter å ha oppnådd stor hellighet og perfeksjonert seg i dyder, døde Kyriakos den 31. desember 1660 og ble gravlagt i son hule, hvor det nå er et lite kapell viet til ham. På grunn av de urolige forholdene i landet tok de troende senere med seg deler av hans relikvier for å bevare dem. Hans minnedag er dødsdagen 31. desember, i Romania 1. oktober etter helligkåringen i 2008.

Den 6. juni 2008 helligkåret patriarken i den rumensk-ortodokse kirke ved en høytidelig seremoni i klosteret Neamt følgende ni munker: De hellige Simeon og Amfilohie av Pangarati (7. september), Chiriac av Tazlau (9. september), Iosif og Chiriac av Bisericani (1. oktober), Rafael og Partenie av Agapia Veche (21. juli), Iosif av Varatec (16. august) og Ioan av Rasca og Secu (30. august). Helligkåringen var blitt vedtatt på synodens møte fra 5. til 7. mars 2008.

Cyriacus er et navn som bæres av mange hellige, og i tillegg finnes det i flere former som Kyriakos og Quiriacus, og sjeldnere møtes staveformene Kyriacus og Kiriacus. Noen ganger erstattet det greske navnet av den latinske formen Dominikus (lat: Dominicus; it: Domenico; fr: Dominique). Navnene betyr «tilhører Herren» – Herre på henholdsvis latin og gresk er Dominus / Kyrios.

Kilder: Infocatho, de.wikipedia.org, oca.org, social.moldova.org. visitneamt.com, restromania.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 5. august 2012