Den salige Louise Teresa Montaignac de Chauvance (1820-1885)

Den salige Louise Teresa (fr: Louise-Thérèse) ble født som Louise Felicitas Montaignac de Chauvance (fr: Louise-Félicité) den 14. mai 1820 i Le Havre (Le-Havre-de-Grâce) i departementet Seine Maritime og bispedømmet Rouen i Normandie i Nord-Frankrike. Hun ble døpt dagen etter i hjemmet på grunn av revolusjonen. Hun var den femte av seks barn av Raymond Aimé de Montaignac de Chauvance, en fremstående finansmann, og hans hustru Anne de Raffin fra Raffinie d'Hauterive.

Det var en from familie, og Louise fikk sin første utdannelse i hjemmet. I en alder av syv år ble hun og søsteren sendt til internatskolen som ble drevet «Jesu trofaste ledsagere» i Chateauroux. Den var grunnlagt i 1820 av en venninne av familien, Marie-Madeleine de Bengy. Der utviklet hun en sterk hengivenhet til Jesu hellige hjerte. I 1828 fortsatte hun til den berømte pensjonatskolen Les Oiseaux i Paris.

I andre halvdel av 1830 ble hun på grunn av morens sviktende helse sendt til sin tante, Madame de Raffin. Tanten introduserte henne for den hellige Teresa av Ávilas skrifter. Den 6. juni 1833 mottok Louise sin første kommunion. I 1837 flyttet hun igjen til Les Oiseaux i Paris. I en alder av 17 ½ år avla hun privat kyskhetsløfte. Den 8. september 1843, i en alder av 23 år, avla Louise løfte om å vie seg helt og fullstendig til Jesu hellige hjerte.

Hennes tante var svært opptatt av den religiøse likegyldigheten i det franske samfunnet og utviklet en plan om et selskap av kvinner hengivne til Jesu Hjerte for å «fornye samfunnet ved sitt eksempel og sine hellige liv». Men hun levde ikke lenge nok til å sette planen ut i livet, for hun døde den 4. desember 1845. Louise hadde planlagt å tre inn i karmelittordenen, men hennes åndelige rådgiver foreslo at hun skulle gjennomføre sin tantes intensjon.

Kort etter revolusjonen i 1848 flyttet Louises familie til Montluçon i bispedømmet Moulins. Der ble hun valgt til leder for den lokale foreningen «Marias døtre». I 1848 grunnla hun Tabernakel-lauget, og fra det oppsto i 1854 «Foreningen for sonings-tilbedelse» i Moulins, hvor hun hadde slått seg ned. Hennes mål var å etablere en kongregasjon viet til å ære Kristus i det hellige alterets sakrament gjennom bot og tilbedelse. Men det skulle bli mange år av hardt arbeid og motløshet, hvor hun arbeidet med andre kongregasjoner.

I 1858 ble Louise kjent med jesuitten François-Xavier Gautrelet (1807-86), grunnlegger av «Bønneapostolatet», og han skulle bli hennes rådgiver resten av livet. I 1859 grunnla hun i Moulins foreningen «Agitatorer for Jesu og Marias hellige hjerter» i samarbeid med Sacré Coeur-søstrene, som var grunnlagt av den hellige Magdalena Sofia Barat (d. 1865).

I 1874 kunne hun endelig grunnlegge «Den fromme foreningen av oblater for Jesu hellige Hjerte» (Oblates du Coeur de Jésus – OCJ). Foreningen ble delt i to, en gruppe oblatsøstre som levde i kommunitet, og en gruppe legoblater. I årenes løp inspirerte hun mange andre mennesker til å møte behovene som hun så klart så – å etablere barnehjem og utdannelsesinstitusjoner, rense og utsmykke fattige kirker, fremme eukaristisk tilbedelse og retretter.

Hun tok ordensnavnet Louise Teresa og var fra 1880 generalsuperior for kongregasjonen, og hun beholdt dette valgbare embetet frem til sin død. Hun opprettet i 1882 foreningen «Petit Samuels» for formasjon av unge kristne som mente at de hadde et kall.

Hun døde den 27. juni 1885 i Moulins. Det er i dag nesten 500 oblater i kommuniteter eller i det sekulære liv i Frankrike, Polen, Portugal, Belgia, Afrika og Sentral-Amerika.

Den 28. mars 1988 ble hennes «heroiske dyder» anerkjent og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 3. mars 1990 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hennes forbønn. Hun ble saligkåret av paven den 4. november 1990 i Roma. Hennes minnedag er dødsdagen 27. juni, men 22. juni nevnes også.