Den hellige Leontios kanonarken av Huleklosteret (1300-t)

Den hellige Leontios (Leontius; ru: Leontij; Леонтий) levde på 1300-tallet i Russland. Han ble i sin ungdom munk i Huleklosteret i Kiev, i dag hovedstaden Kyjiv i Ukraina.

Huleklosteret ble grunnlagt i 1051 av den hellige Antonios Petsjerskij (983-1073). Klosteret ligger på en bratt skråning på vestbredden av elven Dnjepr sør for dagens bysentrum, og består av et forgrenet system av huler og underjordiske kirker. Klosteret består av to områder. Den eldste delen kalles nå «Nedre lavra» eller «De fjerne hulene». Da Antonios i 1057 trakk seg tilbake til en nærliggende hule hvor han gravde seg en ny celle, ble dette starten på «Øvre lavra» eller «De nære hulene» (ru: Blizjnie pesjtsjery), som også kalles St. Antonios-hulene. De fjerne hulene kalles også St. Theodosios-hulene etter klosterets andre hegumen, den hellige Theodosios Petsjerskij (ca 1008-74). I 1926 stengte sovjetregjeringen Huleklosteret, og først i 1992 vendte de ortodokse munkene tilbake.

Leontios mottok tonsuren i klosteret. Han var begavet med en vakker stemme, og da han lærte å lese og skrive, fikk han oppgaven som kanonark (= kantor, leder for kirkesangen). Han døde i ung alder og ble belønnet av Gud for sitt uselviske liv med mirakuløse evner.

Hans relikvier befinner seg i De fjerne hulene. Hans minnedag er 18. juni. I tillegg feires han den 28. august, som er synaxis (= fellesfest) for de hellige fra «De fjerne hulene» i Huleklosteret i Kiev. I tillegg feirer Den ortodokse kirke på andre søndag i fastetiden en «Synaxis for alle de monastiske fedre i Huleklosteret».