Den salige Liduina Meneguzzi (1901-1941)

Den salige Liduina ble født som Elisa Angela Meneguzzi den 21. september 1901 i Giarre nær Abano Terme i provinsen Padova i regionen Veneto i Nord-Italia. Hun var det andre av åtte barn og ble kalt Angelina. Hun kom fra en svært beskjeden bondefamilie som imidlertid var rike på ærlighet og tro, verdier som Angelina snart lærte. Hun demonstrerte en levende ånd for bønn, og hver dag deltok hun i den hellige messe, selv om hun måtte gå to kilometer. Hun gikk til katekismeundervisningen og ble selv kateket. Om kveldene ba hun sammen med familien i hjemmet, og hun fortalte med glede om Gud til sine brødre og søstre. Hun gjorde alt hun kunne for å hjelpe foreldrene økonomisk, og da hun gikk til skolen, bar hun skoene så hun ikke skulle slite dem ut.

Da hun så vidt var fylt fjorten år, tok hun tjeneste hos velstående familier og i noen hoteller i Abano, som var kjent for sine varme kilder, slik at hun kunne hjelpe familien økonomisk. Alle satte pris på henne for hennes milde og tjenestevillige personlighet. Da hennes far døde i 1923, oppmuntret hun sin mor og begynte å arbeide mer på hotellet Due Torri i Albano.

I 1917 møtte hun kongregasjonen «Søstre av den hellige Frans av Sales» (Suore di San Francesco di Sales), som har sitt moderhus i Padova, da de overtok barnehagen og grunnskolen i Albano. Hun ønsket å vie hele sitt liv til Herren, så den 5. mars 1926 trådte hun inn i denne kongregasjonen. Samme år mottok hun ordensdrakten og navnet Liduina. Den 8. september 1929 avla hun sine evige løfter.

Deretter utførte hun med glede sine plikter i kostskolen Santa Croce, hvor hun arbeidet som tjener med å skifte sengetøy, som sakristan og som sykepleier. Blant jentene på Santa Croce ble hun betraktet som en god venn som kunne lytte til dem og hjelpe dem med å løse sine vanskeligheter gjennom kloke råd.

I 1937 innså hun til slutt den store drømmen hun alltid hadde hatt i sitt hjerte, nemlig å reise ut som misjonær. Hennes overordnede sendte henne til Dire-Dawa i Etiopia. Der bor det mennesker av ulik opprinnelse, religioner og skikker, og av den grunn regnes den som en kosmopolittisk by. I denne mosaikken av raser og religioner viet den ydmyke søsteren seg med glød til sin misjonsgjerning. Hun forlot Italia den 16. juli 1937 sammen med femten av sine søstre.

Hun arbeidet som sykepleier på Giovanni Parini-sykehuset, som etter utbruddet av Andre verdenskrig ble et militærsykehus. Liduina var en sann «barmhjertighetens engel» for de sårede soldatene som kom til sykehuset. Hun pleide deres sår med ømhet og utrettelig hengivenhet, og i enhver lidende bror så hun Kristi bilde. Snart var hennes navn kjent av alle, og alle så etter henne og påkalte henne som en velsignelse.

De innfødte kalte henne «søster Gudda» (den Store). Og da bombene regnet over byen og sykehuset, ropte alle på henne for hjelp. Hun brydde seg ikke om farene, men bar sårede til tilfluktsrommene og løp deretter straks for å hjelpe andre. Hun hadde alltid på seg en ampulle med vievann for å kunne døpe døende barn. Hun hjalp både italienere, svarte og hvite, katolikker og koptere, muslimer og hedninger. De innfødte var nesten alle muslimer, men ble fascinert av henne og følte en ny tiltrekning til den katolske religion. Hun kalles «Den økumeniske flamme».

Men en uhelbredelig kreftsykdom brøt henne gradvis ned. Hun aksepterte sine lidelser og fortsatte sitt arbeid blant de syke helt til slutten. Hun gjennomgikk en vanskelig operasjon, og den så ut til å ha vært vellykket. Men så satte det inn komplikasjoner, og hun døde den 2. desember 1941 i Dire-Dawa, bare førti år gammel. Soldatene, som regnet henne som en av sine, sørget for at hun ble gravlagt på soldatenes reserverte område på kirkegården i Dire-Dawa. Tyve år senere, i juli 1961, ble hennes legeme brakt til Padova og kapellet i kongregasjonens moderhus.

Hennes saligkåringsprosess ble offisielt åpnet den 13. april 1978. Den 25. juni 1996 ble hennes «heroiske dyder» anerkjent og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 7. juli 2001 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hans forbønn. Hun ble saligkåret av paven på Misjonssøndagen den 20. oktober 2002 på Petersplassen i Roma sammen med fem andre. Hennes minnedag er dødsdagen 2. desember.