Den salige Ludvig Antonius Rosa Osmières (1809-1890)

Den salige Ludvig Antonius Rosa Osmières (fr: Louis-Antoine-Rose) ble født den 14. juli 1809 i Quillan i departementet Aude i regionen Languedoc-Roussillon (fra 2016: regionen Languedoc-Roussillon-Midi-Pyrénées) i Sør-Frankrike. Dette var like etter Den franske revolusjon og i keiser Napoleon Is regjeringstid (1799-1815; d. 1821). Han studerte ved seminaret i Carcassonne i departementet Aude i regionen Occitanie. Der oppdaget hans superiorer snart et sterkt pedagogisk kall i ham, så han ble utnevnt til professor ved presteseminaret. Den 21. desember 1833 ble han ordinert til sekularprest for bispedømmet Carcassonne i en alder av 24 år.

Ludvig Ormières var ikke en lærd mann og teoretiker, men en enkel prest som kjente sin tid og tolket virkeligheten i lys av evangeliet. Han var en handlingens mann og lojal til et kall eller en inspirasjon fra himmelen. Han føyde seg etter Guds vilje for ham. Han følte kallet til å bidra i opplæringen av barn som manglet kultur og kristen formasjon, spesielt barn og ungdom på landet. Han visste at utdannelse var basert på likeverd mellom personer og anerkjennelse av den spesielle gaven som Gud gir hver enkelt. I dette fikk han hjelp av ordenssøstre som bidro sjenerøst til denne saken.

Han var spesielt oppmerksom på de mest vanskeligstilte, fordi han var overbevist om at der de fattige er, må Kirken være. Han var alltid klar til å møte behovene til de fattige, han risikere sitt eget liv under epidemier i Camus i 1838 og 1845. Han levde sitt kall som en handling av lydighet til Herren. I 1833 åpnet han en skole i Quillan.

Den franske presten Gabriel Deshayes (1767-1841), som hadde grunnlagt kongregasjonen «Søstre av den kristne utdannelse av Saint-Gildas» (Sœurs de l’Instruction Chrétienne de Saint-Gildas-des-Bois, eller Sœurs de Saint-Gildas-des-Bois, eller Les sœurs de l’Instruction Chrétienne), ble bedt om å sende noen søstre til skolen, men denne forespørselen ble ikke etterkommet umiddelbart.

Den 3. desember 1839 forlot sr. Marie-Julienne Lavrilioux de kristne utdanningssøstrene sammen med to ledsagere og med samtykke fra Deshayes, og dro til Quillan. I 1839 grunnla han sammen med Julienne Lavrilioux (Mor Saint-Pascal) kongregasjonen «Søstre av Verneengelen» (fr: Sœurs de l’Ange Gardien; sp: Hermanas del Santo Ángel de la Guarda – HAG; it: Suore del Santo Angelo Custode; lat: Sororum Sancti Angeli Custodes – SAC). I utgangspunktet så p. Ormières for seg en filial i Quillan for søstrene av Saint-Gildas-des-Bois, men ved et dekret fra Napoleon III (president 1848-52, keiser 1852-70) den 11. desember 1852 ble den anerkjent som en selvstendig kongregasjon. I 1859 ble moderhuset overført til Montauban i departementet Tarn-et-Garonne i regionen Occitanie.

Søstrene ble raskt spredt over hele Sør-Frankrike og overtok skoler og barnehager. I 1861 grunnla de sin første misjon i Ecuador, og i 1863 kom de til Dahomey (nå Benin) sammen med misjonærene fra seminaret i Lyon. Da de antikirkelige lovene ikke lenger tillot ordensfolk å operere fritt i Frankrike, flyttet instituttet til Spania, hvor det var tilstede fra 1864 og ble kalt «De franske søstrene». I 1922 ble også generalatet etablert der. 1867 ble kongregasjonen anerkjent biskop Jean-Marie Doney av Montauban (1844-71).

Kongregasjonen mottok pavelig Decretum laudis den 10. mai 1895 og endelig godkjenning av Den hellige stol den 27. august 1902, da pave Leo XIII (1878-1903) godkjente instituttet som en kongregasjon av enkle løfter. Konstitusjonene ble godkjent midlertidig den 18. desember 1934 og definitivt den 11. mai 1942. I slutten av 2008 hadde kongregasjonen «Søstre av Verneengelen» 523 søstre i nitti hus i femten land over hele verden: i Europa (Frankrike, Tyskland, Italia, Spania), Amerika (Colombia, Ecuador, El Salvador, Mexico, Nicaragua, USA, Venezuela), i Afrika (Elfenbenskysten, Ekvatorial-Guinea, Mali) og Japan. Generalatet ligger i Madrid.

Grunnleggeren døde den 16. januar 1890 i Gijón i Asturias i Spania. I Spania ble han i henhold til spansk navneskikk kalt Luis Antonio Osmières Lacase, der Lacase er hans mors etternavn.

Informativprosessen for hans saligkåring ble åpnet på bispedømmenivå i Oviedo den 25. mars 1954 og avsluttet den 10. september 1955. Dekretet om hans skrifter ble utstedt den 12. juli 1973. Dekretet som anerkjente gyldigheten av bispedømmeprosessen, ble utstedt av Vatikanet den 16. juni 1989. Sakens Positio ble oversendt til Helligkåringskongregasjonen i 1990. Den 8. mars 1997 ble hans «heroiske dyder» anerkjent av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005) og han fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Det eneste som gjensto før saligkåring, var at det ble anerkjent et mirakel på hans forbønn.

Dekretet som anerkjente gyldigheten av bispedømmets gransking av et angivelig mirakel, ble utstedt den 21. februar 2014. Den 8. juli 2016 undertegnet pave Frans dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hans forbønn. Det gjaldt den mirakuløse helbredelsen av kreft hos en av søstrene i kongregasjonen. Dette dekretet åpner for en snarlig saligkåring.

Han ble saligkåret den 22. april 2017 i katedralen San Salvador i Oviedo i Spania. Som vanlig ble ikke seremonien ledet av paven selv, men av hans spesialutsending, Helligkåringskongregasjonens prefekt, kardinal Angelo Amato SDB (78). Hans minnedag er dødsdagen 16. januar.

Kilder: CatholicSaints.Info, it.wikipedia.org, nominis.cef.fr, newsaints.faithweb.com, saintsdefrance.canalblog.com, hnassantoangel.com, catholique-montauban.cef.fr, aude.catholique.fr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 22. april 2017