Den salige Louise Poloni (1802-1855)

Den salige Louise Poloni (it: Luigia) ble født den 26. januar 1802 i Verona i regionen Veneto i Nord-Italia. Hun ble født i familiens hus ved Piazza Erbe, og hun ble døpt samme dag i den nærliggende kirken Santa Maria Antica ved Arche Scaligere. Hun var den yngste av tolv barn av Gaetano Poloni og Margherita Biadego, hvorav bare tre vokste opp. Familien drev et apotek ved Piazza Erbe. Den hadde et solid kristent fundament og oppdra barna til alle de verdier som ga troen troverdighet og soliditet.

Louise vokste opp i et kristent miljø og engasjerte seg sterkt i veldedig arbeid. Faren var et aktivt medlem av byens sivile og religiøse liv og tilhørte Evangelica Fratellanza dei Preti e Laici Ospedalieri, et brorskap som drev det som i dag kalles «frivillig arbeid» for fattige og nødlidende, spesielt for de av byens borgere som ble rammet på ulike måter av de kontinuerlige trefningene mellom de franske og østerrikske styrkene som stadig rammet byen.

Men oppdragelsen av Louise var den tålmodige og kjærlige moren Margheritas verk, og i familiens dagligliv utviklet hun sine naturlige evner til intelligens og følsomhet. Hun avslørte også evner til organisasjon og drift av familiens affærer. Disse evnene skulle vise seg verdifulle i det smertefulle øyeblikk da faren døde og under hennes eldre bror Apollonios familiære og økonomiske ruin. Hennes sjenerøse sinn, optimistiske praktiske sans og vennlige, men faste vesen gjorde at hun overtok ledelsen av apoteket på Piazza Erbe, men hun overtok også for sin blinde og ofte deprimerte svoger i oppdragelsen av de mange nevøene og niesene.

Men bare i kjærlighetsforholdet til Gud fant Louise dag etter dag svaret på de mange spørsmålene hun hadde i sitt hjerte, og i stillhet lyttet hun etter Guds vilje for henne. Den ble avslørt litt etter litt gjennom bønn og i tillit til sin skriftefar og åndelige veileder, den salige don Karl Steeb (1773-1856), som Louise hadde blitt kjent med i sin ungdom da hun hjalp sin far i hans karitative virksomhet.

Karl Steeb var født som tysk lutheraner, men konverterte som 19-åring til Den katolske kirke. Han ble presteviet i 1796 i Verona, og i sitt nye hjemland Italia ble han kjent som don Carlo. Han virket som teologiprofessor ved presteseminaret i Verona, men hans hovedbeskjeftigelse var sjelesørgerisk virksomhet i Veronas fattigkvarter med hjelp fra p. Pietro Leonardi, grunnlegger av et evangelisk brorskap i Verona. Han tjente i atten år blant de forarmede, de syke og de botferdige og de som trengte utdannelse, og han besøkte også fangene i fengslene. Da krigen brøt ut, pleide han også syke og sårede i militærsykehusene og på slagmarkene og i lasarettene, og soldater fra alle sider søkte tilflukt, råd og hjelp hos ham.

Til ham fortalte unge Louise om sin dype lengsel etter å tjene Gud, og han oppmuntret henne til en stadig mer omfattende tjeneste for de fattige i Verona. For å kunne forbedre og utvide sitt sjelesørgeriske arbeid grunnla don Karl Steeb i 1840 sammen med Louise Poloni kongregasjonen «Barmhjertige søstre av Verona» (Sorelle della Misericordia). Hun sto standhaftig imot all motstand fra familien, og den 2. november 1840 forlot hun barndomshjemmet og startet sammen med tre andre kvinner De barmhjertige søstrenes første kommunitet.

Starten på instituttet var fremfor alt preget av en ekstrem fattigdom og mye mistenksomhet fra både myndigheter og de syke selv, men også av en total tillit til Gud og hans Forsyn. Men måned for måned ble mistenksomheten mindre, og Louise fikk snart også andre ansvarsområder som for eksempel utdannelse, mens stadig nye unge kvinner sluttet seg til kommuniteten. Under Louises ledelse fikk hennes ledsagere en solid religiøs formasjon i et enkelt og ydmykt liv preget av kjærlighet til Gud og til de fattige.

Gruppen hadde nå behov for en offisiell anerkjennelse av sin virksomhet, og de fikk i 1847 godkjennelse fra regjeringen og i 1848 fra bispedømmet. Etter det valgte Louise ut en gruppe på tolv kvinner som hun mente var best forberedt, og sammen med henne selv sa de sitt endelige ja til Gud ved å avlegge sine ordensløfter den 10. september 1848, under don Karl Steebs faderlige og velvillige oppsyn. Alle søstrene mottok nye navn for å indikere begynnelsen på et nytt liv fullstendig viet til Gud i nesten. Louise tok navnet sr. Vincenza Maria, til ære for den hellige Vincent de Paul (1581-1660), som don Karl betraktet som den sanne grunnleggeren av det nye instituttet, og som dets superior mottok hun ledsagernes løfter.

De første datterhusene ble grunnlagt av Moder Vincenza Maria i Cologna Veneta i provinsen Verona i 1851, i Montagnana i provinsen Padova i 1852, i Este i provinsen Padova i 1853, i Zevio i provinsen Verona i 1854 og i Monselice i provinsen Padova i 1855. Men umiddelbart før åpningen av kommuniteten i Monselice ble Moder Vincenzas sykdom åpenbar. En svulst i brystet, som hun først hadde holdt skjult for søstrene, tvang henne til å gjennomgå en smertefull operasjon, som imidlertid ikke hadde det håpede resultat.

Den 11. november 1855 døde Moder Vincenza Maria Poloni i Verona, 53 år gammel. Hennes tidlige død gjorde Karl Steeb svært ulykkelig, og han døde selv litt over et år senere, den 15. desember 1856 i Verona, tre dager før sin 83-årsdag og fem år før Italias samling i 1861. Han ble saligkåret den 6. juli 1975 av pave Paul VI (1963-78).

Louise Polinis saligkåringsprosess ble åpnet i 1990 i anledning 150-årsjubileet for grunnleggelsen av hennes institutt. En helbredelse på hennes forbønn, uforklarlig for medisinen, hadde skjedd allerede i 1939. Saken ble avsluttet på bispedømmenivå i 1993 og oversendt til Vatikanet. Den 28. april 2006 ble hennes «heroiske dyder» anerkjent av pave Benedikt XVI og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 17. desember 2007 undertegnet pave Benedikt XVI dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hennes forbønn.

Hun ble saligkåret søndag den 21. september 2008 i Palasport i Verona. Som vanlig under dette pontifikatet ble seremonien ikke ledet av paven selv, men av hans personlige utsending, i dette tilfelle erkebiskop Angelo Amato SDB, den nye prefekten for Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet etter kardinal José Saraiva Martins CMF, som gikk av for aldersgrensen den 9. juli 2008. I seremonien deltok et tyvetalls biskoper, rundt 300 prester og 8.000 troende. Hennes minnedag er dødsdagen 11. november.

Instituttet Barmhjertige søstre av Verona (Sorelle della Misericordia di Verona) teller nå 2.300 søstre i 230 kommuniteter over hele verden. I tillegg til Italia er søstrene aktive i Tyskland, Portugal, Albania, Tanzania, Angola, Burundi, Argentina, Brasil og Chile. I tillegg til ordenssøstrene har det også i noen år eksistert en ordensgren av legfolk (La famiglia dei Laici della Misericordia), som består av menn og kvinner som vitner om Guds barmhjertighet i familiene, på arbeidsplassene og i deres sosiale engasjement.