Den hellige Lukas den Nye Stylitt av Kalkedon (879-979)

Den hellige Lukas ble født i 879 i Attia i Frygia i den vestlige sentrale delen av Anatolia, i dag i Tyrkia (andre kilder sier at han ble født av kristne foreldre i Persia). Han ble først soldat i den bysantinske hæren og ble forfremmet til centurion (en offiser over hundre soldater). Som soldat tok han del i bulgarerkampene.

Bakgrunnen for krigen var at bysantinerne i 894 flyttet markedet med bulgarske varer fra Konstantinopel til Thessaloniki, noe som betydde at de bulgarske handelsmennene måtte betale høyere skatt. Derfor erklærte kong Simeon I av Bulgaria (893-927) krig mot Bysants. Det første slaget sto i 894, og bysantinerne ble knust. Dette fikk madjarene til å angripe bulgarerne bakfra, men de ble beseiret i 896 i slaget ved Søndre Bug. Bulgarerne dro dermed sørover for å angripe bysantinerne igjen, og sommeren 896 led bysantinerne et tilintetgjørende nederlag Bulgarophygon nær byen Babaeski i dagens Tyrkia. Etter slaget ble det inngått en fredsavtale mellom de to landene, og Bysants måtte betale en årlig skatt til Bulgaria.

En annen versjon sier at Lukas var soldat under keiser Konstantin VII Porfyrogennetos (912-59) og at han gjennom Guds forsyn slapp uskadd fra et slag med bulgarerne i 917.

Dette fikk Lukas til å forlate hæren, og han bestemte seg for å leve som asket. Som 24-åring ble han presteviet, og snart hadde han embetet som feltprest. I 924 trådte han inn som munk i Zachariasklosteret på Olympos i Bitynia. Der levde han svært asketisk og fastet seks dager i uken. Etter åtte år bygde han seg i sitt hjem en søyle, tok på seg lenker og besteg søylen som stylitt eller søylehelgen (andre sier at han levde på en høy klippe), men etter tre år forlot han den igjen. En versjon sier at han hørte en engel som ba ham om å gå ned. Han fulgte engelen til noen fjell, hvor han ble en stund og underviste dem som kom og besøkte ham.

Deretter fikk han inspirasjon fra Gud om å dra til Konstantinopel. Den 11. desember 835, på festen for den hellige Daniel Stylitten, besteg Lukas en ny søyle ved Kalkedon, og på denne bodde han i 44 år. Han fikk et omfattende ry for sine undergjørende gaver og profetiske evner.

Han døde i 979, kopterne sier at det skjedde den 15. Kiahk (eller Koiak), den fjerde måneden i den koptiske kalenderen (mellom 10. desember og 8. januar i den gregorianske). Hans disippel gikk og fortalte patriarken om Lukas' død. Patriarken dro ut sammen med prestene, og de bar ham til Konstantinopel på den tredje dagen etter hans død, den 17. Kiahk. Der la de ham i en marmorsarkofag ved siden av de helliges legemer. Gud lot det skje mange mirakler ved graven.

Hans minnedag er 11. desember. Han kalles «den Yngre» eller «den Nye Stylitt» for å skjelne ham fra Daniel, som har minnedag samme dag.