De hellige Marana og Cyra av Beroea (d. ~440)

De hellige Marana og Cyra (Kyra, Cira) levde ble født i andre halvdel av 300-tallet i Syria. De var to jomfruer av fornem familie og god utdannelse. Rundt 398 omfavnet de det eremittiske liv ikke langt fra Beroea (gr: Beroia; Βεροια) i Syria (i dag Aleppo). Der levde de i ekstrem strenghet, helt atskilt fra verden, mellom fire murer uten tak, og de virket ikke å bry seg om hete og kulde, regn eller stekende sol. De murte igjen døren med leire og steiner, og deres eneste mulighet for kommunikasjon med omverdenen var et lite vindu, hvor de fikk levert mat. De observerte fullstendig taushet hele året bortsett fra på pinsedag, den eneste dagen i løpet av året hvor de snakket med andre (men bare med kvinner). Det vil si, det var Marana som snakket, for Cyra snakket aldri.

Man ville ikke ha funnet deres levevis troverdig om det ikke hadde vært for beretningen av biskop Theodoret av Kyrros (Cyrrus, Cyrus, Kyrrhos; lat Cyrrhus; gk: Κυρρος; arab: Kūrus), som selv ofte besøkte dem og hadde anledning til å beundre dem, for av respekt for hans prestelige verdighet murte de opp døren og slapp ham inn. For å speke sitt kjød enda mer, gikk de ofte bundet sammen, lastet med tunge jernblokker. De dro på valfart to ganger, til Jerusalem og til Selevkia i Isauria, hvor den hellige Teklas grav ble æret, og da holdt de den strengeste faste når de gikk. Flere ganger ba biskopen dem om å mildne deres aske, men til ingen nytte. De tok av seg lenkene da Theodoret ba om det, men de tok dem på igjen når han var gått.

De hadde med seg noen likesinnede tjenestekvinner som levde som deres disipler i et nærliggende hus og sørget samtidig for den nødvendigste betjening. Menologiene spiller på deres navn og sier at Marana hersket over marasmus (en barnesykdom som kommer av alvorlig protein- og energimangel), og Cyra var hersker over kjødets herredømme (kyrie = Herre).

Deres dødsår er ukjent, men det var i første halvdel av 400-tallet. En kilde sier at de levde i sin celle i 42 år, så det skulle bety at de døde i år 440. Deres minnedag i Martyrologium Romanum er 3. august, mens grekerne minnes dem begge den 28. februar. På avbildninger finner man dem ifølge Migne iført slør og nedtynget av lenker.

Kilder: Benedictines, Bunson, Swan, santiebeati.it, zeno.org, breviary.net, monasticmatrix.usc.edu, ccel.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 15. juli 2012