Den hellige Magnus av Cuneo (d. ~286)

Den hellige Magnus (it: Magno) æres som martyr i Nord-Italia. Hans minnedag er 19. august. Senteret for hans kult er fjellkirken Santuario di San Magno i Valle Grana i Castelmagno i provinsen Cuneo.

På et senere tidspunkt ble hans historie knyttet til legenden om Den tebanske legion under kommando av den hellige Mauritius, som led martyrdøden i forfølgelsene rundt 287 (rundt 305?) under keiser Diokletians (284-305) medregent i vest, Maximian Herculeus (286-305).

Legenden forteller at Den tebanske legion var rekruttert i Øvre Egypt (Theben) og sammensatt av bare kristne. Mauritius var anfører (primicerius) for legionen. Keiser Diokletians medregent Maximian Herculeus dro over Alpene med en hær som inkluderte denne legionen, for å slå ned et opprør i Gallia fra innbyggere som er kjent som bagaudae.

Ved Octodurum (nå Martigny/Martinach) ved elven Rhône ved Genève-sjøen (Lac Léman) fikk hele hæren ordre om før slaget å ofre til gudene på tradisjonelt romersk vis for å sikre militær suksess. Den kristne legionen nektet, og i et slags kristent mytteri trakk de seg tilbake til Agaunum i Wallis (nå Saint-Maurice-en-Valais) i Rhônedalen og slo leir der.

Som straff og avskrekking ble hver tiende mann henrettet. Det hadde ingen virkning, og på ny ble hver tiende henrettet. Da de øvrige sto like fast, ble hele legionen på 6.666 soldater drept til siste mann av keiserens hær. Dette skjedde i år 287. Blodbadet gikk inn i historien som den kristne samvittighetens triumf. På andre steder skal andre medlemmer av legionen ha blitt martyrdrept, og det utviklet seg lokale kulter.

Det regnes som historisk at Mauritius og mange andre soldater virkelig led martyrdøden i Sveits på denne tiden, men detaljene i deres legender er nok utbrodert en smule. Senere legender vil ha det til at en del soldater overlevde massakren og dro over Alpene til Italia. Der ble de værende og begynte å evangelisere blant menneskene som levde i de dalene, og deretter skal de nesten alle ha lidd martyrdøden. Det må understrekes at de i Martyrologium Romanum, den offisielle, men ufullstendige listen over hellige som er anerkjent av Den katolske kirke, ikke anerkjennes offisielt som medlemmer av Den tebanske legion, og deres biografier er en blanding av sannhet og legende.

Det heter at Magnus var blant dem som slapp unna selve massakren i Agaunum, men at han ble tatt og drept senere. Han skal ha flyktet til fjellene i Piemonte i Nord-Italia, hvor han forkynte evangeliet i Alpene. Han ble til slutt tatt og led martyrdøden på det stedet hvor Santuario di San Magno nå står. Det er imidlertid mulig at det på stedet opprinnelig sto et tempel for guden Mars. Den nåværende kirken ble bygd mellom 1704 og 1716 i piemontisk barokkstil, selv om interiøret fortsatt har fresker fra 1400- og 1500-tallet.

Giovanni Botoneri: Syv tebanske martyrer: De hellige Magnus (midten), Mauritius, Konstantius, Pontius, Godfred, Dalmatius og Pancratius (1514), fra Santuario di San Magno i Castelmagno

Verken dokumentariske eller arkeologiske bevis støtter forbindelsen mellom Magnus og Den tebanske legion. Det er godt mulig at han ble knyttet til legionen for å gi en gammel historie til en lokal helgen man egentlig ikke visste noe om. Magnus har blitt identifisert med den hellige Magnus av Füssen (Mang), en senere munk fra det bayerske klosteret i Füssen, hvis kult hadde spredt seg sørover til Piemonte av benediktinerne. Han må ikke blandes sammen med den hellige Magnus av Anagni, som har minnedag samme dag.

På grunn av sin tilknytning til Den tebanske legion avbildes Magnus som en romersk soldat med et banner og en martyrpalme.