De salige Magdeburg-martyrene (d. 1598)

Klosteret Vår Frue i Magdeburg i Sachsen (nå i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt) tilhørte premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten.

Adam Helfenstein fra Knechtsteden var den siste katolske prior eller prost for klosteret Vår Frue i Magdeburg. Han døde påskeaften 1597, og gjennom list, bedrag og vold ble etter ham protestanten Adam Löder ny superior.

Den 13. april 1597, etter at Adam Helfensteins død var bekjentgjort, kom to utsendinger fra domkapitlet i Magdeburg til premonstratenserklosteret for å gjennomføre valget av en etterfølger. Fem kanniker som tilhørte rådet, hadde valgrett, tre katolikker og to protestanter. I tillegg levde det i klosteret flere premonstratenserkanniker som man hadde kalt til Magdeburg for å beholde kirken Vår Frue, hvor relikviene av den nylig helligkårede ordensgrunnleggeren Norbert ble oppbevart, innenfor ordenen. Disse kannikene kom fra Strahov ved Praha, Knechtsteden og Steinfeld. Blant dem var også Theodor Kessel, som var ankommet i 1590.

Da utsendingene merket at tre kanniker var katolske og to evangeliske, forsøkte de å få tilføyd en tredje lutheraner. Utelukkende fra sin egen autoritet forpliktet utsendingene de katolske kannikene til å akseptere Henninganus Rausch som valgmann fordi han ifølge dem hadde bestått de to årenes prøvetid. I virkeligheten var han bare en kjøkkenhjelp.

Ved valget måtte de knele og avlegge en ed. Det ble imidlertid bare presentert et formular som alle måtte underskrive, og i det var det fastlagt at den lutherske Confessione Augustana måtte følges. De katolske premonstratenserne avviste denne teksten og foreslo i stedet å si Religio vera Christi, quae in prophetis et apostolicis scriptis continetur. Man gikk imidlertid rett til valg, imot all rett. To kandidater fikk begge tre stemmer hver: Johannes Widdigh (katolsk) og Adam Löder (luthersk). Bispedømmeadministrator Joakim av Brandenburg, sønn av kurfyrsten og selv protestant, stadfestet valget av Adam Löder. Alt dette skjedde den 16. april 1597.

De elleve katolske premonstratenserne (andre kilder snakker om ni) fra Magdeburg og fra andre klostre ble imidlertid værende i Magdeburg til den 27. september 1598. På denne dagen satt alle sammen ved bordet, men noen hadde hatt gift i maten. Dagen etter døde syv av katolikkene, mens de andre led resten av livet av følgene av forgiftingen. Goovaerts forteller at Theodor Kessel var den eneste som unnslapp med livet i behold. Han forlot Magdeburg i april 1601, men giften gjorde hans gamle dager tunge å mestre.

Martyrene fra Magdeburg æres som salige av premonstratenserne med minnedag på attentatdagen 27. september.