Mikaels åpenbaring

Det er klart fra Bibelen at Gud hyppig gjør bruk av engler for å gjøre sin vilje kjent i verden. Englene er ikke materielle, men ren ånd, og blant erkeenglene har Mikael, Gabriel og Rafael en spesiell plass i Bibelen. Mikael er fyrsten for de trofaste englene som sto mot Lucifer og hans tilhengere i deres opprør mot Gud. Siden djevelen er en svoren fiende av Guds hellige Kirke, har Gutt gitt henne Mikael som sin spesielle beskytter mot djevelens angrep. I Antikrists siste forfølgelse skal Mikael forsvare Kirken med stor kraft: «På den tid skal Mikael, den store fyrsten, stå frem, han som verner dine landsmenn. Det skal komme en trengselstid som det ikke har vært maken til helt siden folkeslag oppstod. Men på den tid skal ditt folk bli frelst, alle som er skrevet opp i boken» (Dan 12,1).

Kirken har siden 1000-tallet den 8. mai feiret festen for erkeengelen Mikaels åpenbaring (Apparitio S. Michaelis), som utviklet seg fra en lokalfest for den hellige Mikael på Monte Gargano (Garganus Mons) ved Golfo di Manfredonia i provinsen Foggia i den nordlige delen av regionen Puglia (Apulia) i Sør-Italia. Byen Manfredonia ble bygd av kong Manfred i 1256 ikke langt fra ruinene av det gamle Siponto (Sipontum), som var ødelagt av et jordskjelv i 1233.

Noen gamle dokumenter beviser at helligdommens opprinnelse går tilbake til slutten av 400- og begynnelsen av 500-tallet: et brev sent av den hellige pave Gelasius I (492-96) i 493/94 til biskop Giusto av Larino, et annet brev fra samme pave til biskop Herculentius av Potenza og et notat datert 29. september av den hellige martyrologen Hieronymus.

Men det er Liber de apparitione sancti Michaelis in Monte Gargano, som det første utkastet til ble skrevet på 700-tallet, som presist og livaktig rekonstruerer de mirakuløse hendelsene som var opprinnelsen til kulten for erkeengelen Mikael på Gargano. På 1300-tallet gjenfortalte den salige Jakob av Voragine historien i en mer komprimert form i sin «Gylne legende» (Legenda Aurea). Festen for Mikaels åpenbaring går tilbake til tre åpenbaringer, som tradisjonelt dateres til 490, 492 og 493. Den første kalles «episoden med oksen».

En rik adelsmann i Siponto (som noen har identifisert som Elvio Emanuele, den 33. kommandøren for hærene i Siponto) pleide å la sin store buskap beite i fjellsidene på Monte Gargano. Men en dag forsvant plutselig en av hans mest praktfulle okser. Eieren lette bekymret etter den på de mest bortgjemte steder. Til slutt fant han dyret på toppen av fjellet, knelende ved åpningen til en hule. Han ble sint for dette og skjøt en pil mot det opprørske dyret, men i stedet for å treffe oksen, snudde pilen uforklarlig og traff den rike mannen i foten og såret ham.

Mannen ble urolig over denne hendelsen og dro for å treffe biskopen av Siponto, Laurentius Maiorano. Etter å ha hørt beretningen om den ekstraordinære episoden ga biskopen ordre om tre dager med bønn og bot. Ved slutten av den tredje dagen viste erkeengelen Mikael seg for biskopen om natten og sa til ham: «Jeg er erkeengelen Mikael, og jeg er alltid i Guds nærvær. Hilen er hellig for meg, jeg har valgt den, og jeg er selv dens årvåkne vokter. Der hvor klippen åpner seg, kan menneskenes synder bli tilgitt. Det som det bes om der i bønn, vil bli innvilget. Derfor, gå til grotten og vigsle den til den kristne religion». Men fordi dette mystiske fjellet var nesten umulig å komme til, og det hadde også vært stedet for en hedensk kult, nølte biskopen lenge før han bestemte seg for å adlyde erkeengelens ord.

Erkeengelen Mikaels andre åpenbaring er kjent som «episoden med seieren». Den dateres tradisjonelt til 492, selv om forskerne i dag sier at episoden skjedde i langobardhertugen Grimoalds krig med grekerne ledet av keiser Konstans II (641-68) i 662/63. Den 8. mai 663 vant langobardene en stor seier over grekerne, og Grimoald tilskrev erkeengelen Mikaels forbønn og hjelp. Helligdommen på Monte Gargano lå i hertugdømmet Benevento, og Grimoald gjorde Mikael til skytshelgen for sitt kongerike og sin nasjon.

Ifølge tradisjonen ble byen Siponto beleiret av fiendtlige tropper og var på nippet til å overgi seg. Den hellige biskop Laurentius klarte å oppnå en tre dager lang våpenhvile fra fienden, og han vendte seg til den himmelske leder med tro, bønn og bot. På slutten av den tredje dagen viste erkeengelen Mikael seg for biskopen om natten og forutsa en fullstendig seier. Dette budskapet fylte hjertene til de beleirete med håp. Forsvarerne forlot byen og kjempet et rasende slag akkompagnert av torden og lyn av ekstraordinær intensitet. Folket i Sipontos seier var fullstendig med utryddelsen av fienden.

Den tredje åpenbaringen kalles «episoden med dedikasjonen». Ifølge tradisjonen skjedde den i 493, etter seieren. Biskopen ønsket nå å adlyde den himmelske vokteren og konsekrere grotten til Mikael som et tegn på takknemlighet. Biskopen var også oppmuntret av den positive holdningen som ble uttrykt av pave Gelasius I (492-96). Men da åpenbarte erkeengelen seg for ham på nytt og annonserte at han selv allerede hadde konsekrert grotten. Deretter gikk biskopen av Siponto sammen med syv andre biskoper fra Apulia i prosesjon sammen med folket og presteskapet i Siponto til det hellige stedet.

Under prosesjonen beskyttet noen ørner biskopene fra den stekende solen med sine utspilte vinger. Da de kom til grotten, fant de at et primitivt alter allerede var reist, dekket av en sinoberrød alterduk og med et kors satt på. Ifølge legenden fant de også Mikaels fotavtrykk i klippen. Med en intens glede ofret biskopene det første hellige messeoffer. Det var den 29. september. Grotten er det eneste stedet for tilbedelse som ikke er konsekrert av menneskehender, og i århundrenes løp har den fått tittelen av en «himmelsk basilika».

Det har også vært en fjerde åpenbaring. I 1656 herjet en fryktelig pest i hele Sør-Italia. Da erkebiskop Giovanni Alfonso Puccinelli av Manfredonia (1652-58), hvor erkebispesetet var blitt overført etter byggingen av denne byen, ikke var i stand til å finne menneskelige metoder for å stanse epidemien, tydde han til erkeengelen Mikael med bønn og faste. Erkebiskopen tenkte til og med å tvinge den guddommelige vilje ved å plassere en bønnfallelse skrevet i navnet til alle innbyggerne i byen i hånden på statuen av erkeengelen Mikael.

Ved daggry den 22. september, mens han ba i et rom i bispepalasset i Monte Sant'Angelo, var det et slags jordskjelv og Mikael åpenbarte seg for ham i blendende prakt og ga ham ordre om å velsigne steinene i grotten ved å gravere inn korsets tegn og bokstavene MA (Mikael Erkeengel). Alle de som fromt oppbevarte disse steinene, ville være immune mot pesten. Biskopen gjorde som han ble fortalt, og snart var ikke bare byen befridd fra pesten, men også de som hadde bedt om disse steinene uansett hvor de bodde.

Som et evig minne om miraklet og av evig takknemlighet reiste biskopen et monument for St. Mikael på torget i byen, og der står det ennå, foran balkongen i det rommet hvor åpenbaringen skal ha funnet sted, med disse ordene innskrevet på latin:

Til englenes fyrste / pestens beseirer / verge og vokter / vi reiser dette monumentet / i evig takknemlighet / Alfonso Puccinelli / 1656

Til minne om seieren over grekerne innførte Kirken i Sipontum en spesiell fest til ære for erkeengelen Mikael den 8. mai. Den spredte seg over hele den latinske Kirken, og den har siden den hellige pave Pius Vs tid (1566-72) vært kalt «Apparitio S. Michaelis», selv om den opprinnelig ikke mintes åpenbaringen, men seieren. Fra Monte Gargano går alle Mikael-helligdommer i Europa tilbake. Denne festen sto i den romerske kalenderen til den ble fjernet ved kalenderrevisjonen i 1969 og henvist til lokale og spesielle kalendere.

På Monte Gargano i Apulia inneholder byen Monte Sant'Angelo den eldste og mest berømte helligdommen viet til den hellige erkeengelen Mikael i den latinske vesten, Santuario Monte Sant'Angelo sul Gargano. Pave Gelasius I (492-96) bestemte at det skulle bygges en basilika som skulle omslutte den hellige grotten. På toppen av fjellet utgjør denne basilikaen et kompleks av konstruksjoner rundt grotten fra ulike epoker og vitner om over 1500 års historie.

Grotten på Monte Gargano

Monte Sant' Angelo tiltrakk seg pilegrimer fra fjern og nær. Gjennom århundrene har stedet hatt besøk av paver, keisere og helgener som Bernard av Clairvaux, Thomas Aquinas og Birgitta av Sverige, men da Frans av Assisi dro dit, nektet han å gå inn i selve grotten.

Bak en forgård har helligdommen en søylegang av to gotiske buer (den venstre en kopi fra 1800-tallet), og derfra leder trapper ned til det lave hvelvete skipet. Grotten kan nås via en romansk portal fra 600-tallet som kalles «Okseporten» (Portale del Toro). Bronsedørene ble laget i Konstantinopel i 1076 og ble donert av en adelsmann fra Amalfi. Dørene er inndelt i 24 paneler som viser scener med engler fra Det gamle og Det nye testamentet. Den massive, oktogonale kampanilen ble bygd på 1200-tallet som et vakttårn av keiser Fredrik II av Sicilia (f. 1194; keiser 1220-50). Det ble omgjort til et klokketårn av Karl I av Anjou, konge av Sicilia (1266-85).

Ukjent florentiner (2. halvdel 1500-t): L'apparizione di San Michele a Papa Gregorio Magno, Museo Nazionale di Castel Sant'Angelo i Roma

Erkeengelen Mikael har også vist seg ved andre anledninger og på andre steder. Mot slutten av 589 gikk Tiberen over sine bredder og ødela kornlagrene, og som et direkte resultat av dette ble Roma herjet av en fryktelig pest. Den 7. februar 590 døde pave Pelagius II av pesten, og kardinalene valgte med en sjelden enstemmighet den hellige Gregor I den Store til ny pave (590-604). Han var oppriktig forferdet og gjorde alt han kunne for å unngå denne forfremmelsen. Han skrev sågar til keiser Maurikios (582-602) og ba ham om ikke å gi sitt samtykke. Men i mellomtiden viet pave-elekten seg til å hjelpe den hjemsøkte byen. Pesten herjet og dødsfallene ville ingen ende ta. Da prekte Gregor anger og omvendelse, og han ledet folket i botsprosesjoner under bønn og sang.

Ifølge den apokryfe legenden fra 900-tallet viste erkeengelen Mikael seg over Moles Hadriani, keiser Hadrians mausoleum, da Gregor ledet folket i prosesjon over Tiberbroen. De fikk se erkeengelen Mikael stå og stikke sitt flammesverd i skjeden som et tegn på at pesten var over. Etter dette ble Hadrians mausoleum blitt kalt Castel Sant'Angelo eller Engelsborg. Pave Bonifatius IV (608-15) bygde en kirke til ære for erkeengelen Mikael på Moles Hadrianii, og den ble kalt St. Michaelis inter nubes (in summitate circi).

En annen berømt åpenbaring er da erkeengelen Mikael viste seg i 708 i det nåværende Mont-Saint-Michel i bispedømmet Coutances i Normandie for den hellige biskop Autbert av Avranches.

Legenden forteller at Autbert i år 706 falt i søvn på klippen Rocher de la Tombe og drømte at erkeengelen Mikael ba ham om å bygge en kirke nær dette stedet. Autbert prøvde å gjøre det han var bedt om, men han møtte alle slags uventede hindringer. Det var ikke før han hadde mottatt enda to åpenbaringer av Mikael i 707 og 708 samt en guddommelig refs for sin mangel på besluttsomhet, at prosjektet ble fullført. Kirken ble bygd og ble vigslet den 16. oktober 709 til erkeengelen Mikael, og dermed oppsto det berømte valfartsstedet Mont-Saint-Michel in periculo maris. Denne begivenheten ble feiret som en egen lokal fest den 16. oktober, «S. Michaelis in periculo maris» eller «in Monte Tumba», nå er festen begrenset til bispedømmet Coutances og til St. Michael's Abbey i Farnborough i Sør-England. I Saint-Michel er Mikael skytshelgen for sjøfolk.

St. Michael's Mount, Cornwall, England

Rett over Den engelske kanal ligger valfartsmålet St. Michael's Mount i Cornwall i Sør-England. Der viste erkeengelen Mikael seg for en fisker i 495. Fjellet ble raskt et pilegrimsmål, og i de senere århundrene har St. Michael's Mount vært en kirke, et priorat, en militær festning og et privat slott for familien St. Aubyn.

Erkeengelen Mikael åpenbarer seg for Jeanne d'Arc

Erkeengelen Mikael skal også ha vist seg for keiser Konstantin den Store (d. 337) i Konstantinopel, og han har grepet inn i mange ulike slag. Han minnes spesielt i Frankrike som den ånden som ga den hellige Jeanne d'Arc mot til å redde sitt land fra engelskmennene under Hundreårskrigen (1337-1455). Etter evangeliseringen av Tyskland erstattet erkeengelen Mikael for de kristne den hedenske guden Wotan, som mange fjell var hellige for, og derfor har man fortsatt en rekke fjellkapeller viet til St. Mikael over hele Tyskland.