Den hellige Mainchin av Limerick (d. 652?)

Minnedag: 2. januar

nullSkytshelgen for byen og bispedømmet Limerick i Irland

Den hellige Mainchin (Mainchín, Maincin, Manchén, Manchen, Munchin, Mannix, Luimnich, Luimnech; lat: Mainchinus, Munchinus) levde i Irland på 600-tallet, eller muligens litt tidligere. Han var sønn av Sétna (Séadna) og kalles derfor Mainchin mac Setnai. Han var barnebarn av Cas og oldebarn av Conell av Dalgais. Han var nevø av Bloid, konge av Thomond. En (upålitelig) kilde kaller hans mor Inghean Bhaoith, skytshelgen for Killinaboy i Clare. Lokal tradisjon identifiserte to (fiktive) skytshelgener for kirker i Limerick som søstre av helgenen, disse kirkene er Rosa av Kilrush i sognet St Munchin’s og Lelia av Killeely.

Mainchins stamtavle knytter ham gjennom faren til en ledende gren av klanen Dál Cais (Dál gCais), som levde i regionen Ennistymon (Ennistimon) på vestkysten av grevskapet Clare i den sørlige irske provinsen Munster og var herskerne i det nordlige Munster i den tidlige kristne tiden. Dette gjør ham til en forløper for dynastiet O’Brien, de senere konger av Munster.

Etter en ungdom i krigstjeneste for sin familie ble han munk. Han var trolig identisk med den hellige Manchin av Kilmanaheen nær Lahinch i grevskapet Clare, som opptrer prominent i biografien om den hellige Mac Reithe fra Corco Mruad som en ledsager på hans reiser, men som ble lite minnet lokalt.

Tradisjonelt knyttes Mainchin til Limerick, hvor han hevdes å være den første biskop og er nå hovedskytshelgen for byen og bispedømmet. Men ingenting er kjent om ham med sikkerhet og det er tvilsomt om han noen gang var biskop. Det finnes ingen bevart biografi om Mainchin, og den eneste informasjonen kommer fra genealogien til klanen Dál Cais.

Mainchin etablerte et kloster og en skole i Mungret, som ligger noen kilometer sørvest for dagens Limerick. Denne skolen ble så berømt at den på et tidspunkt hadde 1 500 studenter. En avlegger fra Mungret var en eneboercelle i Kill-Munchin nær Limerick. Den herskende kongen over Dál gCais i det nordlige Munster, Feardomnach (Ferdomnach), sønn av kong Dioma av Cashel, er en godt attestert historisk skikkelse og stamfar til Uí Eachthighirn, en gren av Dál gCais som eide omfattende landområder like nord for byen i den senere middelalderske perioden. Det har blitt hevdet at biskop Mainchin av Limerick bygde en kirke på øya Fídh-Inis (Insula Sylvae = skogsøya), som ligger i det store estuaret hvor elven Fergus renner ut i elven Shannon. Der skal han ha levd i lang tid.

Kongen ga Mainchin en øy i elven Shannon, muligens i bytte mot at Mainchin ga opp sitt krav på overhøyhet over sitt eget folk. Denne øya heter nå King’s Island, men har også hatt en rekke andre navn. Innis Ibhton (Inis Iobhthann, Inis Sibhtonn, Inis Siobhthann) var det opprinnelige navnet på øya før vikingene kom på 800-tallet og i viking-perioden. Den har også blitt kalt Sibtand, Sibtond og Inis an Ghaill Duibh («den mørkhårete utlendingens øy»), mens det navnet som er funnet i viking-kilder, var Hlymrekr.

Bosetningen på King’s Island skulle bli til den nåværende byen Limerick. Men byen eksisterte ikke ennå på Mainchins tid, så når han kalles «den første biskop av Limerick», er det en anakronisme, og i dag regner man det som tvilsomt at han i det hele tatt var biskop. Mainchin skal ifølge flere kilder ha dødd i 652, men dette årstallet underbygges ikke av noen fakta.

På 800-tallet kom vikingene til området (de kalles «dansker» i kildene). De forsto straks stedets fordelaktige beliggenhet for handel, så de slo seg ned der, og fra dette støttepunktet underla de seg de innfødte i omegnen og plyndret de religiøse grunnleggelsene langs elven Shannon.

Det opprinnelige navnet på byen, Luimneach, kommer fra en variant av Mainchins navn, Luimnich eller Luimnech. Det var egentlig navnet på hele området langs breddene av elven Shannons estuar, kjent som Loch Luimnigh. Et estuar (elvegap) er en stor elvs munning ut i havet, oftest dannet ved at havet har steget, slik at sjøen trenger inn gjennom den laveste del av elvedalen. Vannet i estuaret er brakt, og blir gradvis saltere utover. Shannons estuar danner grensen mellom grevskapene Kerry og Limerick i sør og Clare i nord.

St Munchin’s er nå et av tre sogn i baroniet North Liberties (North Liberties of Limerick) i grevskapet Limerick. Dit trakk Mainchin seg tilbake, og der tilbrakte han sine siste år. Kirken ble innlemmet i den voksende vikingbyen Limerick på 900-tallet, og Mainchin ble skytshelgen for byen. Kanskje fordi Mainchins etterfølgere måtte konkurrere med de rivaliserende interessene til kommuniteten i Mungret, hovedkirke for den mektige klanen Uí Fidgeinte (Fhidhgheinte, Fidgenti, Fidgeinti, Fidgente), som lå noen kilometer sørvest for byen, ser det ikke ut som om St Munchin’s noensinne fikk stor betydning. Stedet ignoreres fullstendig av annalistene, og verken Manchin eller hans kirke nevnes i den biografien om den hellige Patrick av Irland (Pádraig) (ca 389-461) som kalles Vita Tripartita eller Tripartite Life of St. Patrick, «Den tredelte livshistorie om den hellige Patrick», skrevet på 800-tallet av den hellige Eimhin av Rosglas, som bringer Patrick til området umiddelbart omkring Limerick.

Det som er problematisk med denne overleveringen om Mainchins avstamming, er at Dál gCais er ukjent før 900-tallet, og området ble den gangen behersket av Uí Fidgeinte. Munchin er også skytshelgen for Bruree (Brug Ríg, Brú Rí) i baroniet Connello Upper i det søndre Limerick, den daværende residensen for Uí Fidgeinte. Fortolkerne går derfra ut fra at overleveringen fra Bruree ble overført til Luimneach da Dál gCais avløste Uí Fidgeinte ved makten. En kilde er viet til Mainchin i Bruree.

Mainchins kirke St Munchin’s i Limerick ble innblandet i rivaliseringen mellom Dál Cais, Uí Fidgeinte og vikingene. Uí Fidgeinte var et tidlig kongerike i det nordlige Munster som hovedsakelig lå i dagens grevskap Limerick, men strakte seg inn i grevskapene Clare and Tipperary, og muligens til og med grevskapene Kerry og Cork, da det hadde sin største utstrekning, som varierte.

Kirken St Munchin’s i nordenden av The English Town på King’s Island i Limerick skal ifølge en forfatter ha blitt grunnlagt av Mainchin rundt 630. Den skal ha blitt ombygd av vikingene etter deres omvendelse til kristendommen. St Munchin’s fortsatte å være byens katedral inntil etter byggingen av katedralen St Mary’s church. Da skal den ha blitt gjort om til en sognekirke. Senere ble den bygd om til protestantiske formål.

Vikingenes bosetning på King’s Island kan ha bidratt til mangelen på interesse for Mainchins kirke, og med grunnleggelsen av katedralen St Mary’s sent på 1100-tallet, ble den en prebende, det vil si inntekter tillagt et kirkelig embete, særlig av jordeiendom, brukt til underhold av geistlige. Forfatteren av et dikt om testamentet til den hellige Cormac sønn av Cuileannán, konge av Cashel, stipulerte at kongens ring, kappe og skjorte, skulle bringes til Mainchin av Limerick.

Mainchin nevnes i de tre tidlige irske martyrologiene til Óengus, Tallaght og Gorman. Han kalles «den vise» og Maincin, som betyr «lille munk». Hans minnedag er 2. januar og den feires over hele Irland, i Limerick den 3. januar. I den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) nevnes han den 2. januar:

Limeríci in Hibérnia, sancti Mainchíni, qui epíscopus cólitur.

I Limerick i Irland, den hellige Mainchin, som æres som biskop.

Det finnes et stort antall av angivelig forskjellige helgener ved navn Mainchín (Manchán). En av disse, Manchianus (Manchéne sapiens / doctor noster), en autoritet som siteres i en bibelkommentar fra 600-tallet, er muligens identisk med Mainchín «den vise», som i likhet med Mainchin av Limerick minnes den 2. januar, noe som kan bety at de to helgenene egentlig var den samme.

Enten som skytshelgen for Kilmanaheen eller St Munchin’s opptrer Mainchin også i et dikt på klassisk irsk som påkaller utallige helgener fra Munster, inkludert Neasán og Inghean Bhaoith, om å om å frigi Irlands sørlige halvdel (Leath Mogha) fra en trelldom pålagt dem av den nordlige halvdelen (Leath Chuinn), representert av den hellige Finnian av Clonard (ca 470-ca 549). Dikt som angikk den hellige Senan av Scattery (ca 488-ca 544) nevner Mainchin, både som en som ga Senan svar og som en av hans mange hjelpere i nødens stund.

Selv om Mainchins fest falt på 2. januar, foreslår Donegal-martyrologiet, trolig korrekt, at han (også) ble minnet tre dager tidligere, den 29. desember. Lokalt ble hans navn anglifisert til Munchin og Mannix.

Kilder: Attwater/Cumming, Farmer, Butler (I), Benedictines, Delaney, Bunson, Ó Riain, MR2004, KIR, CSO, CatholicSaints.Info, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, ODNB, celt-saints, nominis.cef.fr, zeno.org, omniumsanctorumhiberniae.blogspot.com, lngplants.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 10. oktober 1996

av Per Einar Odden publisert 06.07.2015, sist endret 28.12.2015 - 12:03