Vår Frue av Karmelberget av Maipú (1785)

La Virgen del Carmen de Maipú; skytshelgen for Chile; for Cidra i Puerto Rico, La Ceja del Tambo i Antioquia i Colombia og Santurtzi i Spania

Vår Frue av Karmelberget av Maipú (La Virgen del Carmen de Maipú) er en statue i El Templo Votivo de Maipú i Chile. Maipú er en kommune i provinsen Santiago i Chile og en del av stor-Santiago, hovedstaden i Chile. Statuen er nært knyttet til det chilenske folkets kamp for uavhengighet. Maipú er stedet for slaget ved Maipú den 5. april 1818, hvor Chiles uavhengighet ble sikret.

Den marianske tittelen Vår Frue av Karmelberget (Nuestra Señora de Monte Carmelo; vanligvis kalt La Virgen del Carmen) er en katolsk tradisjon som har sin opprinnelse på Karmelberget i Haifa i dagens Israel. På grunn av beliggenheten ved Middelhavet og de interkulturelle forbindelsene mellom Europa og den palestinske regionen, spredte kulten seg over hele Europa takket være karmelittordenen.

Det er en viss uenighet om når kulten for Jomfru Maria av Karmelberget kom til Chile, men det hersker ingen tvil om at kulten ble innført takket være augustinerne. Enkelte kilder tyder på at de augustinske misjonærene introduserte henne i 1595, mens andre kilder plasserer begivenheten nesten hundre år senere, i 1680. Men rundt 1640 var det i Concepción i det sørlige Chile grunnlagt et brorskap for Vår Frue av Karmelberget.

Utvidelsen av kulten skjedde takket være det faktum at hun var sterkt assosiert med det militære. Denne rollen er mest bemerkelsesverdig i området Concepción, som ble ansett som grensen for det spanske styret og hvor de levde i konstante kamper med mapuche («jordfolket»), den dominerende indianske urbefolkningsgruppen som levde midt og sør i Chile og sør i Argentina. Der var det militære spesielt betrodd til Jomfruen av Karmelberget. Dette var imidlertid ikke den viktigste marianske tittelen i det koloniale Chile – det var Vår Frue av Mercede.

I 1785 bestilte Don Martín de Lecuna en statue av Vår Frue av Karmelberget fra en skulptør i Quito i Ecuador. Den ble skåret ut i tre og ankom Chile samme år, og den ble satt i Lecunas private kapell. Statuen ble senere gitt til kirken San Agustín for at det skulle bes en novene for den og bære den i prosesjon gjennom gatene i sentrum av Santiago. Ifølge tradisjonen deltok en gang Bernardo O’Higgins, Manuel Rodríguez og brødrene Carrera.

Den 5. desember 1811 ba generalene José Miguel Carrera og Bernardo O’Higgins vikaren av Santiago de Chile om en høytidelig takksigelsesmesse for suksess i kampen for uavhengighet (mellom 1804 og 1815 var bispestolen vakant). Den 5. januar 1817 plasserte general José de San Martín sin batong i statuens høyre hånd som et offer for seier i frigjøringen av kontinentet og utnevnte henne til beskytter for Andes-hæren (Ejército de los Andes). Denne hæren var samlet i Argentina og krysset Andesfjellene i 1817.

Den 11. februar 1817 proklamerte general O’Higgins Jomfruen av Karmelberget til «skytshelgen for og general i de chilenske væpnede styrker» (Patrona Generalísima de las Armas de Chile). Dette var kvelden før slaget ved Chacabuco (La batalla de Chacabuco) den 12. februar, hvor Andes-hæren under general José de San Martín beseiret en rojaliststyrke fra Chile.

Men til tross for frigjøringshærens seier i slaget ved Chacabuco, rykket de spanske kongelige styrkene frem til de sto svært nær byen Santiago. General O’Higgins besluttet derfor å samle folket og dets ledere i katedralen og bønnfalle om Jomfruens beskyttelse for å oppnå endelig seier over den spanske kronens styrker. Den 14. mars 1818 holdt han en bønneseremoni sammen med religiøse ledere, hvor han bønnfalt om himmelens beskyttelse. Samtidig lovte han å bygge en kirke til hennes ære på stedet hvor Chiles uavhengighet ble sikret. Det var derfor general San Martín midt under slaget ved Maipú den 5. april 1818 oppmuntret sin hær med ropet: «Vår beskytter, den hellige Jomfruen av Karmelberget, vil gi oss seier, og akkurat her vil vi bygge den kirken vi lovte henne for å minnes denne triumfen».

Den endelige seieren for frigjøringshæren under general José de San Martín kom den 5. april ved Maipú, hvor frigjøringshæren og chilenske styrker klarte å beseire den kongelige hæren og å proklamere landets uavhengighet. Under konflikten mellom Chile, Bolivia og Peru ble de chilenske soldater betrodd til Jomfruen av Karmelberget, både offiserer og soldater. De fleste av soldatene som deltok i de ulike fasene av krigen, brakte med seg karmelittenes brune skapular, og det samme gjorde sivilbefolkningen. Etter krigserklæring fra konføderasjonen Peru-Bolivia, sørget Den katolske kirke for tjenester til de kjempende knyttet til helse og åndelig helbred. Etter Stillehavskrigen ga general Manuel Baquedano den 14. mars 1881 sitt sverd i hendene til statuen av Jomfruen av Karmelberget til stor applaus fra dem som var til stede. Ifølge en samtale mellom ham og dekanen ved katedralen i Concepción, takket Baquedano Jomfruen av Karmelberget for seieren i krigen:

Bernardo O’Higgins Riquelme (1778-42) var en chilensk revolusjonsleder og statsmann av spansk og irsk opprinnelse. Han var generalkaptein og øverstkommanderende for de chilenske væpnede styrkene som beseiret spanjolene i 1817 og erklærte uavhengighet året etter. Han var chilensk statsoverhode med diktatoriske fullmakter (Director Supremo) fra 1817 til 1823. På grunn av sitt løfte, utstedte Bernardo O’Higgins et dekret den 7. mai som beordret byggingen av en kirke til ære for Jomfruen av Karmelberget, for å takke Jomfruen for seieren som sikret Chiles uavhengighet og for å oppfylle det løftet de hadde gitt til henne. Den 15. november 1818 ble grunnsteinen til kirken lagt ned i Maipú og velsignet. Kirken heter offisielt Templo Votivo de Maipú eller Santuario Nacional de Maipú, eventuelt Santuario Nacional del Voto O’Higgins. Navnet Templo Votivo («votivkirken») betyr at den ble bygd som oppfyllelse av et løfte, i dette tilfelle general O’Higgins’ løfte til Jomfruen.

Etter 64 år med bygging, avbrutt flere ganger på grunn av mangel på ressurser, ble den gamle kirken høytidelig åpnet i 1892. Men i 1906 gjorde et jordskjelv og deretter et etterskjelv det nødvendig med en ombygging av hele kirken. Den 8. desember 1942, på den marianske kongressen som ble holdt i Santiago, ble det vedtatt som eneste vedtak på dette møtet å bygge en stor helligdom i Maipú, på tomten til det tidligere Seierskapellet (La Capilla de la Victoria) for å hedre Jomfruen av Karmelberget.

Dermed ga erkebiskop (senere kardinal) José María Caro (1866-1958) av Santiago (1939-58) den 16. juli 1948 ordre om å starte byggingen av den nye helligdommen etter tegninger av den chilenske arkitekten Juan Martínez Gutiérrez. Statuen ble i august 1945 donert til kardinalerkebiskop José María Caro av Santiago, av fru Rosalía Mujica de Gutiérrez, en etterkommer av Don Martín de Lecuna, som opprinnelig bestilte den. Statuen ble midlertidig stående i katedralen i Santiago og i 1948 foretok statuen en pilegrimsferd gjennom Chile, og den ble kjent som La Virgen Peregrina («Pilegrimsjomfruen»). Den avsluttet pilegrimsreisen i Maipú, hvor den høytidelig ble satt inn i kirken som fortsatt var under bygging.

I løpet av den lange byggeperioden protesterte mange katolske grupper mot dette arbeidet, fordi det ble beskrevet som luksus, og de krevde at pengene ble brukt til å bygge boliger for folk som bodde dårlig, både i erkebispedømmet og i resten av landet. Arbeidet ble forsinket på grunn av manglende ressurser, men takket være La Fundación Voto Nacional O’Higgins (som helligdommen fortsatt er avhengig av) kunne El Templo Votivo de Maipú i Calle Carmen endelig åpnes høytidelig den 24. oktober 1974. Den 23. november samme år ble kirken vigslet av biskopene i Chile under ledelse av kardinalerkebiskop Raul Silva Henríquez SDB (1907-99) av Santiago (1961-83). Senere ble kirken betrodd til prester fra Schönstatt-bevegelsen (Institutum Saeculare Patres Schönstatt – ISPSch). Kirken kalles også Basílica de Nuestra Señora del Carmen eller Santuario Nacional de Maipú.

Selv om Jomfruen av Karmelberget historisk ble kalt skytshelgen for og general i den chilenske hæren, var denne tittelen ikke blitt tildelt kanonisk av Den hellige stol, så hun ble «degradert» til beskytter for hærene i Chile og Argentina. På Den marianske kongress i 1918 ble det imidlertid fastslått at målet var å erklære jomfruen som skytshelgen for Chile. Etter anmodning fra de chilenske biskopene utstedte pave Pius XI (1922-39) den 24. oktober 1923 et dekret som ga alle chilenere tillatelse til å påkalle henne som skytshelgen for Chile, ikke bare hæren og marinen.

Chilenere ærer to statuer av Vår Frue av Karmelberget, den ene er i den nasjonale helligdommen i Maipú, mens den andre ble skåret ut i Frankrike på 1800-tallet og står i Basilica del Salvador i sentrum av Santiago de Chile. Denne siste statuen ble høytidelig kronet i en høytidelig seremoni den 19. desember 1926 av biskop og senere kardinal Benedicto Aloisi Masella (1879-1970), spesialutsending fra paven for anledningen. Øyenvitner anslo at folkemengden i parken Cousiño var på omtrent en halv million mennesker.

Statuen av Jomfruen av Karmelberget som står i Templo Votivo de Maipú, ble om morgenen den 3. april 1987 kronet som dronning og skytshelgen for Chile av den salige pave Johannes Paul II (1978-2005) under hans apostoliske besøk til Chile, noe som bekreftet dekretet fra pave Pius XI (1922-39) som i 1923 ga henne denne utmerkelsen. Den ble kronet på samme sted som den andre statuen i 1926, nemlig i parken Cousiño. På samme besøk i 1987 ga paven votivkirken tittelen basilica minor.

I 1778 ble den første prosesjonen til ære for Jomfruen holdt i Santiago, men i 1818 ble tidspunktet endret til tredje søndag i oktober for å markere det løftet som ble avlagt av José de San Martín og Bernardo O’Higgins, fordi i denne måneden ble grunnsteinen til den første votivkirken i Maipú lagt. I 1971 besluttet de chilenske biskopene å endre datoen for prosesjonen til siste søndag i september.

Minnedagen for Vår Frue av Karmelberget av Maipú er 16. juli, minnedagen for Jomfru Maria av Karmelberget. I 2007 ble 16. juli etablert som fridag i Chile og erklært som «dagen for Jomfruen av Karmelberget».

Den 18. april 2008 veltet en hjemløs mann identifisert som Patricio Alejandro Castro Parado, et vokslys som forårsaker stor skade i katedralen i Santiago. Senere ble han tatt for å ha forårsaket en annen brann i Viña del Mar som brente av mer enn syv hektar. Statuen ble restaurert av eksperter fra El Centro Nacional de Conservación y Restauración (CNCR), og deres arbeid tok rundt et år og ble utført av prestisjetunge restauratører fra hele verden. Jomfruen returnerte til sitt alter i koret i katedralen den 7. juli 2009, og seremonien ble ledet av kardinalerkebiskop Francisco Javier Errázuriz Ossa ISPSch (f. 1933) av Santiago (1998-2010).

Statuen ble også kronet som Patrona de Zona Oeste de Santiago («skytshelgen for vestre Santiago») av kardinal Francisco Javier Errázuriz Ossa i 2007, og den 30. november 2010 ble hun offisielt stadfestet som skytshelgen for hæren i Chile og mottok i en høytidelig seremoni medaljen Gran Cruz med graden Generala av øverstkommanderende for hæren, general Juan Miguel Fuente-Alba.

Kilder: Patron Saints SQPN, es.wikipedia.org, campus.udayton.edu, marypages.com, corazones.org, icarito.cl - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 13. april 2012