Den hellige Mammarius av Besech og fjorten ledsagere (d. 258?)

Den hellige Mammarius var en prest som led martyrdøden sammen med fjorten ledsagere, nemlig de hellige Felix og Victorian (diakoner), Albinus, Donatus, Libusus, Laurentius, Faustinian, Biddinus, Crispin, Leucius, Faustina, Fausta og enda to navnløse. Når det skjedde, kan ikke avgjøres med sikkerhet. Mabillon sier 304, Henschen 258, Canisius 260 og Papebroche 254. Mindre tvil er det om at det skjedde i Africa Proconsularis, nærmere bestemt i Besech (noen skriver Boseth). Deres minnedag er 10. juni).

Forfølgelsesediktene til keiserne Valerian (253-60) og Gallienus (253-68) sa «at enhver kristen som ble oppdaget, skulle overgis til bålet». For Numidia, som ammen med de to Mauretania tilhørte samme provins, var en viss Alexander gitt oppdraget å utføre denne ordren fra prokonsul Anolinus. Han hadde soldater til sin forføyning som fanget inn de kristne og overga dem til dommerne. I byen Vaga falt presten Mammarius i hendene på ham. Han var allerede 93 år gammel, og sannsynligvis hadde frafalne kristne røpet hans gjemmested.

I aktene står det at da dommeren spurte om han hadde noen medskyldige, skal Mammarius ha henvist til Lambesa og sagt: «Ja i Lambesa er det kristen som i sin tid ble døpt sammen med meg, ettersom jeg også er født i denne byen». Men dette er helt usannsynlig, ettersom han ikke hadde noen grunn til å forråde sine medkristne. De ikke helt troverdige «aktene» forteller videre at da dro det tretti soldater til Lambesa, hvor de grep diakonen Felix og deretter Donatus og Albinus på det stedet som ble kalt «ved de hundre trær», og la dem i lenker. I selve byen møtte de «i den hellige kirken» diakonen Victorian ned Libosus, en tjenestemann i byen – «aktene» kaller ham prior civitatis, noe som vi ikke vet hva skal bety. Også dette uttrykket i likhet med mange andre, tyder på at aktene ikke er ekte.

De ble ført for Comes, som spurte dem: Christiani estis aut pagani, et spørsmål som man ikke har hørt om i andre avhør. Nå skal diakonen Felix oppmuntret Mammarius selv med ordene: «Gode far, hold ikke Kristi skatter hemmelig for fårene» (oves de thesauro Christi). Deretter forteller «aktene» om tortureringen av de hellige og deres mirakuløse helbredelser. Ettersom aktene åpenbart er uekte, trenger vi ikke å sitere dem mer.

De hellige skal også ha vekket en død tilbake til livet. Da Anolinus tilskrev dette magiske kunster, viste demoner seg og drepte ham, samt utallige fugler, som fortærte hans kjøtt. Men dette avskrekket ikke bisitterne i retten fra å kaste de hellige i fengsel på nytt. Valerian sendte da i stedet for den døde en ny preses ved navn Maximus, som til slutt lot de hellige halshogge. Marimilla, hustruen til en senator, og presten Lucianus gravla dem.

Kilder: zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 12. juli 2012