Den hellige Martin av Tongeren (300-t)

Den hellige Martin (Martinus) levde i første halvdel av 300-tallet i Nederlandene. Han skal ha vært den syvende biskop av Tongeren/Tongres i provinsen Limbourg i regionen Flandern i dagens Belgia. Legendariske kilder tildeler ham et episkopat fra 265 til 276, men han levde nok først under keiser Konstantius Chlorus (305-06) eller sønnen, den salige keiser Konstantin I den store (306-37; enekeiser fra 324). Legenden forteller at Martin før han ble biskop viet seg til et åndelig liv i streng tilbaketrukkethet, men han dro på hyppige valfarter. At han ikke søkte bispeembetet, men ble tvunget til å påta seg det, er vel nærmest selvsagt hos en så hellig mann.

Det nåværende bispedømmet Liège/Luik (Lüttich) ble opprinnelig grunnlagt litt før 340 i Tongeren/Tongres i belgisk Limbourg, nær Liège i Vallonia, og den hellige Servatius (d. 384) var den første biskopen. Men etter at denne byen var ødelagt av barbarene, ble bispesetet i 549 flyttet til Maastricht i det nåværende Nederland. Bispedømmet var vært stort, noe som vises at dets område i dag er delt i ti bispedømmer (Liège, Roermond, Den Bosch, Breda, Mechelen, Namur, Luxembourg, Antwerpen, Hasselt og Köln). Den hellige biskop Hubert flyttet i 723 bispesetet til Liège i stedet for Maastricht, og der har det vært siden. Den offisielle tittelen Episcopus Tungrorum ble imidlertid bevart helt til 1000-tallet, lenge etter at bispesetet var flyttet videre fra Maastricht til Liège.

De middelalderske legendeforfatterne har fremstilt en storslått historie om biskopene i Tongeren, Maastricht og Liège. Ti biskoper skal ha residert i Tongeren, og 21 i Maastricht. Men intensjonen til de tidlige krønikene var ikke å fremstille en kritisk historie, men å føre en bispeliste for Tongeren-Maastricht-Liège så langt tilbake i historien som mulig, helst helt tilbake til apostolisk tid. En gammel bispestol som kunne spore sin grunnleggelse tilbake til apostlene, ble nemlig aktet høyere enn yngre seter. Faktisk er tallene 10 og 21 hentet fra middelalderen numerologi (tallsymbolikk), og de har ingen historisk verdi.

Selvfølgelig brukte kompilatorene av bispelisten ikke bare sin fantasi. De har faktisk tatt seg bryet med å sette opp en nøyaktig liste. Men når vi i dag gjennomgår listen kritisk, faller mange navn bort. Aller først de ti biskopene av Tongeren, som det ikke finnes noen historiske bevis for. Og av de 21 legendariske biskopene Maastricht, gjenstår etter kritiske undersøkelser bare rundt et dusin. Ti biskoper av Maastricht er historisk bevist.

Martin regnes som apostel for regionen Haspengouw/Hesbaye (Haspengau) i Brabant i den nordøstlige delen av dagens Belgia, ettersom han omvendte det folket som bodde i denne delen av det nordlige Brabant. Haspengouw/Hesbaye er en del av bispedømmet Liège. Som levninger av den gamle folkestammen kan stedet Hespen og regionen Haspengouw/Hesbaye betraktes. Ifølge legenden kom han for å kristne befolkningen, men han ble ikke akkurat ønsket velkommen med åpne armer og måtte flykte. Han havnet i en by som senere ble kalt Pas-Saint-Martin, ettersom den helliges fotspor forble i berget. Da frisere og germanere beleiret Tongeren, dro biskopen til den frankiske hertugen Porus i Leuven/Louvain (Löwen) for å be om hans hjelp, og beleiringen ble avverget.

Martin skal ha bygd kirken i Avières. Ingenting nærmere er kjent om hans liv, men i uminnelige tider har han vært æret som helgen. Hans levninger hviler i Mariakirken i Tongeren (Onze-Lieve-Vrouwebasiliek) ved siden av de åtte andre biskopene av Tongeren (de hellige Maternus, Navitus, Marcellus, Metropolus, Severin, Florentius, Maximinus og Valentin). Servatius var den tiende, men han flyttet til Maastricht for å dø der. Martins minnedag er 21. juni og i bispedømmet Roermond den 3. juni. Han æres spesielt i Hesbaye.

Når byen Maastricht var i stor nød, enten det var beleiringer, epidemier eller tørke, ble et rikt dekorert skrin båret rundt i byen og rundt alle kirkene i håp om å avverge faren. Denne bruken ga skrinet tilnavnet De Noodkist («nødskrinet»). Så vidt vi vet, skjedde dette første gang i 1409, da Maastricht ble beleiret av soldater fra Liège. Skrinet er fra 1100-tallet og er et relikvieskrin av eik, fullstendig dekket med forgylt kobber og utsmykket med krystaller og edelstener. Det inneholder en del av St. Servatius’ knokler og restene av hans klær. Det inneholder også bevarte relikvier fra andre (antatte) biskoper av Tongeren og Maastricht. Relikvier av Martin hviler i Noodkist i kirken St. Servaas, og disse relikviene stammer i henhold til en C14-undersøkelse fra rundt år 500. Han har altså eksistert.

Kilder: Benedictines, Bunson, KIR, CSO, Patron Saints SQPN, nl.wikipedia.org, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 28. november 2011