Den hellige Maximus av Serbia (1461-1516)

Den hellige Maximus (serb: Maksim; Максим) ble født som Đorđe Branković (Georg) (serb: Ђорђе Бранковић) i 1461 i Krujë i Albania, den berømte fyrst Skanderbegs hovedstad. Han var sønn av den hellige Stefan Branković den blinde av Serbia (ca 1417-76), kortvarig despot av Serbia (1458-59), og hans hellige hustru Angelina av Serbia (ca 1440-1520), som var søster av Skanderbegs hustru. Hans (trolig) yngre bror var Jovan (Johannes) (serb: Јован Бранковић) (ca 1462-1502). De hadde også tre søstre, Irene (som døde ung), Marija (d. 1495) og Milica (d. 1554).

I Serbia hadde Stefan sittet en kort tid på tronen som despot (1458-59), men var blitt avsatt i mars 1459 i et komplott hvor hans svigerinne var innblandet. Stefan var i 1441 blitt tatt til fange og blindet av osmanerne sammen med sin eldre bror. Etter at det serbiske despotiet var gått tapt til osmanerne senere i 1459, flyktet Stefan til territoriene til ligaen av Lezhë (1444-ca 1450), en allianse av albanske fyrstedømmer, hvor han bodde hos fyrst Skanderbeg i hans hovedstad Krujë. Der ble Stefan kjent med fyrstens svigerinne Angelina. De forelsket seg i hverandre, og med hennes foreldres velsignelse giftet de seg i en kirke i 1461.

Etter at også de albanske områdene ble invadert av osmanerne, dro Stefan og Angelina videre til Italia med de tre barna som var født til da. Der sto de begge fast i den ortodokse tro til tross for press fra latinerne. Deres sønn Jovan ledet senere serbiske flyktninger til kongeriket Ungarn. Der ble Jovan til slutt anerkjent som serbisk despot med et fyrstedømme kalt Racszag.

Stefan døde den 9. oktober 1476 på slottet Beograd nær Udine i regionen Friuli-Venezia Giulia i Nord-Italia. Etter mannens død hadde Angelina ikke lenger noen inntekter, og da fikk hun låne slottet Weitersfeld ved Gurk i Østerrike av keiser Fredrik III (1440-93). I 1486 ga den ungarske kong Matthias Corvinus (1458-90) henne slottet i Kupinovo (serb: Купиново; ung: Kölpény) ved Sremska Mitrovica. Dit flyttet hun og tok mannens levninger med seg. Kupinovo er i dag en landsby i distriktet Srem i provinsen Vojvodina i Serbia. I middelalderen var Kupinik en betydelig by og en residens for de serbiske despotene på 1400- og 1500-tallet.

Vuk Grgurević (ca 1440-85), en (muligens illegitim) sønn av Stefans eldre bror Grgur, ble tildelt tittelen despot (som en arving til den serbiske tronen nå under osmansk okkupasjon), av kong Matthias Corvinus av Ungarn og Kroatia (1458-90), og han styrte en ungarsk region kjent som Racszag (etter Rascia, et gammelt navn på Serbia), som tilsvarer det meste av dagens Vojvodina i Serbia, under ungarsk overherredømme. Han ble også kalt serbisk titulardespot (1471-85).

Vuk Grgurević døde den 16. april 1485, og Đorđe fikk tittelen despot av Serbia av kong Matthias Corvinus i 1486 som Stefans eldste sønn. I tillegg til Vuks område fikk despot Đorđe fikk også byene Kupinik (Kupinovo), Slankamen og Berkasovo i Syrmia, i tillegg til andre landsbyer som lå under disse byene. På et tidspunkt giftet han seg med Isabella del Balzo, datter av hertug Agilberto av Nardò i Aragón i Spania. Fra 1493 styrte han sammen med sin bror Jovan (1493-96). I 1494 kjempet brødrene mot Herzog Lovra, som hadde besittelser i Syrmia og Slavonia. I desember 1494 erobret brødrene Mitrovica, som de ga til sine adelsmenn.

I begynnelsen av 1496 avla Đorđe monastiske løfter og mottok klosternavnet Maximus (Maksim). Jovan overtok tronen i 1496, og han hadde andre mål enn broren Đorđe: Jovan søkte ikke å skape et himmelsk imperium, men søkte å bekjempe tyrkerne og drive dem ut av sine landområder, og som sådan bli berettiget til samme rang som sine forfedre, som var serbiske konger og keisere (tsarer).

Maximus ble munk i klosteret Manasija, også kjent som Resava (serb: Манасија, Ресава), nær Despotovac, men han måtte flykte for muslimene til et fjellområde i Romania, hvor han skal ha blitt konsekrert til metropolitt av Ungro-Valakia. Han hadde også tittelen erkebiskop av Beograd, men han står ikke på listen over byens erkebiskoper. Han skal senere ha kommet tilbake til Serbia.

Han skal også med hjelp fra sin mor mellom 1509 og 1514 bygd klosteret Krušedol (serb: Крушедол) på fjellet Fruška Gora i Vojvodina. Det var for både menn og kvinner, og Angelina trådte inn i kvinneklosteret. Hele familien inkludert Đurađ Branković og Stefan Lazarević, samt to patriarker i den serbisk-ortodokse kirke, ble gravlagt i Krušedol.

Etter et liv av store åndelige resultater falt han i søvn i Herren den 18. januar 1516 i klosteret Krušedol som han hadde grunnlagt. Maximus’ minnedag er dødsdagen 18. januar, som er 31. januar i den gregorianske kalenderen. Maximus/Đorđe nevnes sammen med hele familien i Dell’Imperadori Constantinopolitani eller Massarelli-manuskriptet, som ble funnet i papirene til Angelo Massarelli (1510-66).

En kult for Maximus/Đorđe startet i 1523, på en tid da Beograd hadde vært i osmanske hender i to år, og da den osmanske grensen hadde kommet nærmere og nærmere Krušedol, hvor han var gravlagt. Hans kult oppsto for å tjene som en moralforsterker hos serberne, som sammen med ungarerne kjempet mot de mektige osmanerne. Samtidig, på samme sted og med samme formål, oppsto en kult for hele hans familie: Hans far Stefan Brankovićs (1484), hans mor Angelinas (samtidig som Maximus) og hans bror Jovans (siden 1505). Krušedol feiret på 1500-tallet alle medlemmer av den siste familien fra dynastiet Branković, og biografier ble skrevet om Angelina og Maximus.

Familien var gravlagt i klosteret Krušedol og lå sammen i kister på alteret. Tyrkerne brent imidlertid de hellige relikviene i 1716 etter deres nederlag i slaget ved Petrovaradin, og bare venstre arm av Angelina og noen mindre kroppsdeler av andre familiemedlemmer ble spart og proklamert som hellige relikvier av den serbisk-ortodokse kirke.

Det skjebnesvangre slaget ved Mohács ble utkjempet den 29. august 1526 nær Mohács i Ungarn og var en avgjørende begivenhet for historien til Øst/Sentral-Europa de neste århundrene. I dette slaget ble styrkene til kongeriket Ungarn under ledelse av kong Ludvig II (ung: Lajos) av Ungarn, Kroatia og Bøhmen (1516-26) beseiret av styrker fra det osmanske imperiet ledet av dets tiende sultan, Suleiman den store (1520-66). Den osmanske seieren førte til delingen av Ungarn i mange århundrer mellom det osmanske imperiet, Østerrike og fyrstedømmet Transilvania. Ludvig IIs død da han flyktet fra slaget, markerte slutten på det jagellonske dynastiet i Ungarn og Bøhmen, mens deres dynastiske krav ble absorbert av habsburgerne via Ludvigs søsters ekteskap.

Kilder: Infocatho, en.wikipedia.org, oca.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 3. september 2013