Den salige Maria Dominika Brun Barbantini (1789-1868)

Den salige Maria Dominika Brun (it: Domenica) ble født den 17. januar 1789 i Lucca i Italia. Hun var datter av Pietro Brun og Giovanna Granucci. Hun var den andre av syv barn av Pietro Brun og Giovanna Granucci. Hennes far var av sveisisk opprinnelse, mens moren var fra Pariana i provinsen Lucca. Faren døde da Maria var tolv år, og etter det ble hun oppdratt av moren, som var en strålende, kulitvert og aktverdig frue. Kort etter døde også tre av hennes små brødre.

Den 22. april 1811 giftet hun seg med Salvatore Barbantini i katedralen San Martino i Lucca. Men han døde imidlertid uten varsel bare seks måneder senere. Samme kveld viet hun seg til Gud for alltid. Hun var gravid og fødte senere sønnen Lorenzo. Hun sørget for at han fikk en kristen oppdragelse, men han døde som åtteåring etter en kort sykdom. Hun fortsatte mannens forretningsvirksomhet, og samtidig fant hun tid om kvelden til å hjelpe de fattige, syke og forlatte.

Hun fortsatte å tjene dem, og gradvis trakk hun til seg en gruppe kvinner som viet seg helt til dette velgjørende arbeidet. Disse ble til kongregasjonen «Nestekjærlighetens søstre», som Maria grunnla i 1817. Hennes kjærlighet til Gud førte henne til å arbeide overalt der det var bruk for henne. Hun var forut for sin tid da hun ga støtet til alle aktivitetene i Katolsk aksjon.

Etter å ha levd hos søstrene i Besøkelsesordenen meldte spørsmålet seg om Gud ønsket henne å være fullstendig viet til bønn og til å tjene de syke. Hun møtte p. Antonio Scalabrini, som senere ble generalsuperior for ordenen kamillianerne. Han lærte henne å tjene de syke, noe som i 1829 førte til grunnleggelsen av søsterkongregasjonen «Tjenende søstre for de syke av St. Kamillus» (Suore Ministre degli Infermi di San Camillo – SMI). Den 5. august 1841 godkjente erkebiskopen av Lucca hennes regel og ga den nye kommuniteten status som et religiøst institutt på bispedømmenivå. Kongregasjonen fikk pavelig approbasjon i 1852.

Under koleraepidemien i Lucca i 1855 kastet Josefina seg med sine medsøstre seg så tappert ut i arbeidet for de syke at søstrene ble tilskrevet æren for at kamillianerne bærer det røde korset på sin ordensdrakt. Hun døde den 22. mai 1868 i hjembyen Lucca, 79 år gammel.

Den 26. mars 1994 ble hennes «heroiske dyder» anerkjent og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 15. desember 1994 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hennes forbønn. Hun ble saligkåret av paven den 7. mai 1995 i Roma. Hennes minnedag er dødsdagen 22. mai.