Den hellige Meriadoc I av Vannes (500-t?)

Den hellige Meriadoc (Meriadec, Meriasek) var sannsynligvis fra Wales, i alle fall tyder navnet på walisisk opphav. Vi vet svært lite om ham, og det er ikke en gang sikkert om han levde på 400-, 500- eller 600-tallet (en kilde angir hans dødsår til 886). Han synes å ha grunnlagt minst en kirke i Cornwall, og han er skytshelgen for Camborne i Cornwall, hvor sognekirken er viet til ham. Deretter dro han til Bretagne, hvor han grunnla klostre og ble en regionalbiskop som arbeidet i og rundt Vannes. Han synes å ha vært en ledsager av den hellige Gwinear både i Cornwall og i Bretagne. Nabosognet til Camborne i Cornwall bærer Gwinears navn.

Mirakelspillet Beunans Meriasek, «Meriaseks liv», fra Cornwall, skrevet på kornisk av en lokal prest i 1504, er et unikt skrift, men det inneholder mange legendariske og få historiske elementer. Det og de ulike breviarlesningene bygger alle på en biografi fra 1100-tallet av liten verdi. Kilder oppkalt etter ham er bevart i Bretagne og Cornwall.

I mirakelspillet er Meriasek sønnen av hertugen av Bretagne. Han blir prest, reiser til Cornwall, grunnlegger kirken i Camborne, får en mirakuløs kilde til å springe frem på et sted som er kjent som Marazaak's Well og helbreder de syke før han vender tilbake til Bretagne.

En annen versjon av legenden forteller at før Meriadoc ble eremitt, skal han ha vært en rik mann. Han ga alle pengene til fattige geistlige og fordelte sin jord blant trengende. Hans ry for hellighet ble så stort at han fryktet han ville bli forfengelig og trakk seg enda lenger tilbake fra verden til Rohan i Bretagne. I stedet for den silke og purpur han tidligere hadde båret, kledde han seg nå i filler, spiste simpel mat og levde i fullstendig fattigdom. Da hans slektninger forsøkte å få ham til å gi opp sitt nye liv og vende tilbake til verden, sa han til viscounten av Rohan som hadde kommet sammen med slektningene, at han det var bedre om han engasjerte seg i å utrydde tyvene og røverne i nabolaget. Viscounten tok ham på ordet, og et stort onde ble fjernet fra Bretagne.

Denne siste versjonen virker å ha blitt skrevet for å glorifisere familien Rohan ved å finne opp en «kongelig» avstamming fra Meriadocs familie. Det heter at Meriadoc enstemmig ble valgt til biskop av Vannes, men at han bare motvillig tok imot valget. Etter sin bispevielse fortsatte han et liv i askese og kjærlighet til de fattige. Han døde mens han kysset sine brødre og ropte: «I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd». Han kan ha vært en regionalbiskop, men han var aldri biskop av Vannes, selv om han står på den offisielle listen.

Hans minnedag er 7. juni. Den feires i flere bretonske bispedømmer, men ikke ellers i Frankrike, trolig fordi hans relikvier forble i Bretagne ved vikingenes invasjoner. Andre minnedager som angis, er 3. og 9. juni. I 1500-tallskirken i Plougasnou finnes det et relikvar som inneholder det som godt kan være en del av Meriadocs hodeskalle. I Stival finnes det som antas å være hans bjelle. Den skal angivelig helbrede de døve og de som lider av migrene når den plasseres på deres hoder. Han deler minnedag med den hellige biskop Meriadoc II av Vannes (d. 1302).