De hellige Migdonius og Mardonius av Nikomedia (d. 303)

De hellige Migdonius (Mygdonius) og Mardonius levde på slutten av 200-tallet i Nikomedia i Bitynia i Lilleasia (i dag Izmit i Tyrkia). I denne byen hadde de romerske keiserne en av sine favorittresidenser. Keiser på den tiden var Diokletian (284-305), som går inn i historien som den mest blodtørstige av kristenforfølgerne. Den siste store forfølgelsen som Diokletian satte i gang i februar 303, var spesielt sterk i denne delen av imperiet.

Den berømte kirkehistorikeren Eusebius av Caesarea (ca 260-340) forteller i sin Kirkehistorie (Historia ecclesiastica) hvordan forfølgelsene begynte. Keiser Diokletian utstedte den 24. februar 303 et edikt som ga ordre om at alle kirker og hellige bøker skulle ødelegges. Like etter promulgeringen av ediktet brøt det ut en brann i keiserpalasset i Nikomedia, som de lokale kristne fikk skylden for. Årsaken til brannen var uten tvil et dårlig slukket lys eller en gnist fra kjøkkenet. Men det var et etterlengtet påskudd til å anklage de kristne, og keiseren bestemte seg for en voldsom forfølgelse (Eusebius, Historia Ecclesiastica, VIII 6, 13).

Eusebius skriver at en nidkjær kristen rev ned det keiserlige ediktet, og fra da av ble de kristne prestene bedt om å ofre røkelse til de hedenske gudene hver gang de viste seg offentlig. Byens hellige biskop Anthimos nektet å ofre, og da ble han halshogd i 303. Svært mange kristne henrettet på keiserens ordre da forfølgelsene ble utvidet til også å gjelde legfolk. Alle som ikke hadde tid til å flykte, ble brent levende, mens noen ble kastet i sjøen, noen ble halshogd og noen ble begravd levende. 20 000 kristne skal ha blitt brent inne i en kirke på juledag 303.

Migdonius og Mardonius beskrives som høye tjenestemenn ved det keiserlige hoff, men Migdonius kalles diakon i andre kilder. Da forfølgelsene brøt ut, nektet de å avsverge sin kristne tro. Av den grunn ble Migdonius brent levende på bålet mens Migdonius ble kastet ned i en gruve. Deres minnedag i Martyrologium Romanum er 23. desember. I Østkirken feires de den 3. september.

Kilder: Benedictines, Bunson, KIR, CSO, Patron Saints SQPN, zeno.org, ocafs.oca.org, transfig.orthodoxws.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 20. oktober 2011