Den hellige Meinhard av Latvia (~1130-1196)

Minnedag: 14. august

Meinhard av Latvia (~1130-1196) Den hellige Meinrad ble født rundt år 1130 i Tyskland. Han ble augustinerkannik (Ordo Sancti Augustini - OSA) i klosteret Segeberg i Holstein i Nord-Tyskland. På 1170- eller tidlig på 1180-tallet dro han for å forkynne i Latvia, som i middelalderen ble kalt Livonia (Livland). Han kom seg dit som skipskapellan for noen kjøpmenn fra Lübeck, som trolig handlet med det kostbare pelsverket som oppnådde høye priser i Vest-Europa. De brakte ham til munningen av elva Dvina (Daugava) i Rigabukten. Med tillatelse fra den russiske fyrsten Vladimir av Polotsk begynte han å misjonere blant de hedenske liverne, semigallierne (Zemgali) og latgallierne (Latgali) eller letterne (Latvia kalles også Lettland).

Meinhard etablerte seg i Ikskile (Yxkill, Üxküll) ved høyre bredd av elva Dvina, rundt tre mil øst for Riga, hvor han bygde en steinkirke viet til Jomfru Maria samt en steinfestning, hvor innbyggerne kunne være trygge for angripere fra Litauen som var på jakt etter slaver. Kommuniteten vokste, og da Meinhard var på besøk i Tyskland i 1186, konsekrerte erkebiskop Hartwig II av Bremen ham til den første biskop av Ikskile, noe som senere ble stadfestet av pave Klemens III (1187-91), som ga ham pavelig approbasjon av misjonen ved en bulle av 25. september 1188, som opprettet bispedømmet Ikskile som suffraganbispedømme under Bremen.

Meinrad var den første biskop av Latvia, Primus Episcopus Livoniae. Han så at misjonsarbeidet ble stadig vanskeligere, så derfor ba han paven om hjelp. Med et skriv av 27. april 1191 ga pave Celestin III (1191-98) Episcopus Livoniae gentis tillatelse til å finne hjelpere i sitt hjemland. Men i befolkningen, som opprinnelig viste Meinhard tillit, vokste mistroen mot tyskerne. Enda en gang søkte Meinhard, som så at hans vanskeligheter bare ble større og større, hjelp i Roma. Han sendte sin medarbeider, cisterciensermunken Theoderik, til Roma. Pave Celestin III tildelte til slutt avlat til alle som erklærte seg villige til å bidra til et korstog for å forsvare Kirken i Livonia.

Men Meinhard døde i 1196, trolig den 14. august (eller 12. april?), mens han ventet på hjelpen, bittert skuffet over sammenbruddet av hans verk. En kult oppsto rett etter hans død. Men det kom en hedensk reaksjon i området, og kristendommens fremgang måtte gjenskapes gjennom en kampanje som ble foretatt av Albert av Buxhövden, som var konsekrert til biskop for liverne i 1199 og som erklærte Livonia som «Guds Mors eiendom». Ifølge Henrik av Livonia, som skrev misjonens krønike, grunnla Albert Riga i 1201, og bispesetet ble flyttet dit fra Ikskile. Meinhards legeme ble flyttet dit i 1226. I 1380 eller 1390 ble han bisatt i domkirken i Riga, hvor hans legeme fortsatt befinner seg i det som nå er den lutherske katedralen.

Da 800-tallet for Latvias kristning ble feiret i 1986, tok man utgangspunkt i Meinhards bispevigsel. I september 1993 besøkte pave Johannes Paul II de baltiske statene, som da var blitt uavhengige etter den tidligere Sovjetunionens sammenbrudd, og den 8. september erklærte han høytidelig «gjenopprettelse av kulten» (Ripristino del Culto) for Meinhard, noe som tilsvarer en helligkåring. Paven sa: «Derfor, idet jeg oppfyller ønsket til mine bispebrødre og mange troende, gjenetablerer jeg på rettmessig vis ved min apostoliske autoritet venerasjonen for den hellige Meinhard, biskop av Ikskile, spesielt i denne lokalkirken som han var apostel for og grunnlegger av. Videre gir jeg tillatelse til at hans fest feires hvert år den 14. august på steder og måter som bestemmes av loven».

Meinhards minnedag er dødsdagen 14. august, men den alternative dødsdatoen 12. april nevnes også. Noen rester av Meinhards opprinnelige kirke kan fortsatt ses.

av Webmaster publisert 23.06.2003, sist endret 28.11.2015 - 02:53