Den hellige Mundana av Calviac (d. 722)

Den hellige Mundana (fr: Mondane, Mondaine), mor til den hellige Sacerdos av Limoges (670-ca 720), ble født i Calviac (Calabre, Calabrum) i nærheten av Sarlat-la-Canéda i Périgord i den gamle provinsen Quercy i Frankrike, nå i departementet Dordogne i regionen Aquitaine. Ved nyordningen av regionene fra 1. januar 2016 ble regionene Aquitaine, Limousin og Poitou-Charentes slått sammen, og den nye regionen fikk det provisoriske navnet Aquitaine-Limousin-Poitou-Charentes, siden 30. september 2016 har navnet vært Nouvelle-Aquitaine.

Hun fikk en kristen utdannelse i sin familie. Hun giftet seg med en velstående adelig mann ved navn Laban som var magistrat i byen Bordeaux, og der ble hennes rettferdighet og velgjørenhet kjent for alle. Mundana fødte en sønn, som ble kalt Sacerdos. Laban sto åpenbart på så god fot med den daværende kongen av Aquitania, den kristne Anticius, at han våget å spørre ham om å bære sønnen Sacerdos til dåpen. Det gikk kongen med på og ga sin gudsønn en sjenerøs gave, et stykke land rundt landsbyen Calabre (Calviac, Calviat).

Etter at Mundana ble enke, betrodde hun sønnen til den hellige biskop Capuan av Cahors for utdannelse, og der vokste han i både alder og visdom. Han omfavnet klosterlivet i klosteret i Calabre, hvor han ble leder, og Gud belønnet ham i kraft av mirakler.

Da hun opplevde dette, følte Mundana en avsky for de verdslige goder og et brennende ønske om å gi opp alt for å følge i sin sønns fotspor, men da måtte hun kunne bryte båndene som bandt henne til Laban (ifølge denne versjonen var hun altså ikke enke ennå). Så hun falt ned for hans føtter, badet i tårer, og ba om tillatelse til å kvitte seg med sin eiendom og trekke seg tilbake i ensomhet for å kunne leve nærmere Gud. Laban innvilget hustruens ønske og de skiltes ved gjensidig avtale. Hun trakk seg tilbake til venstre bredd av elven Dordogne og bosatte seg i en hule. Der bodde hun i mange år med det strengeste botsøvelser, sengen var rett på klippen eller på grener, hennes mat var urter og hennes drikke var vann fra en kilde.

Senere mistet hun synet. Deretter ble hun rammet på nytt da hennes sønn døde. Sacerdos var blitt opphøyd til biskop av Limoges, men han hadde trukket seg tilbake og var på vei hjem til Calviac da han døde. Han ble gravlagt i klosteret der. Da hans legeme ankom, ble den sørgende Mundana ført til kisten, og da hun rørte den, sikk hun synet tilbake.

To år etter Sacerdos’ død, invaderte sarasenerne (middelalderens navn på muslimer) landet, herjet og plyndret alt de fant i sin vei. Mundana ba og gråt ved sin sønns grav da hun ble massakrert av barbarene. Det var den 31. mai 722. De troende berget hennes legeme og gravla henne sammen med sønnen. Andre kilder sier at det var vandalene som drepte henne, men det stemmer ikke med tidspunktet.

Hennes minnedag er dødsdagen 31. mai, men oftest minnes hun sammen med sin sønn den 5. mai. 2. juni nevnes også som en minnedag for henne alene. Landsbyen Sainte-Mondane i kantonen Carlux i arrondissementet Sarlat-la-Canéda i departementet Dordogne har sitt navn etter henne.

Kilder: CE, Heiligenlexikon, zeno.org, heiligen-3s.nl, saintemondaneenperigord.fr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 23. august 2017