Vår Frue av Morgengryets Port

Vår Frue av Morgengryets port (lit: Aušros Vartų Dievo Motina; pl: Matka Boska Ostrobramska; hvrus: Маці Божая Вастрабрамская; eng: Our Lady of the Gate of Dawn; it: Nostra Signora della Porta dell’Aurora: ty: Unsere Liebe Frau, Tor der Morgenröte) er det prominente maleriet av den salige Jomfru Maria som æres av de troende i kapellet i Morgengryets port, en av byportene i Vilnius i Litauen. Renessansemaleriet, muligens malt i første halvdel av 1600-tallet, er et uvanlig portrett av Madonnaen, ettersom hun er avbildet uten Jesusbarnet.

Man mener at bildet ble bestilt av regjeringen i Vilnius. Det var vanlig å plassere malerier eller skulpturer av ulike helgener i veggnisjer i håp om at de ville beskytte bygningen. Guvernøren av Vilnius bestilte to malerier, et av Jesus som Verdens frelser (Salvator Mundi), og det andre av Jomfru Maria. Begge to utsmykket Morgengryets port, den sørøstre av de ni portene i bymuren rundt Vilnius, et forsvarsverk uten noen religiøs betydning på den tiden. Maleriet av Jesus frelseren dekorerte utsiden av porten, mens bildet av Vår Frue var plassert omtrent på samme sted som nå i en smal nisje, beskyttet mot regn og snø av vinduslemmer. En trang og bratt trapp førte til en liten balkong hvor de troende kunne tenne lys og be. I 1650 publiserte historikeren og teologen Albert Wijuk Kojałowicz (1609-77) Miscellanea, hvor han listet opp alle mirakuløse malerier av Maria, men han nevnte ikke Vår Frue av Morgengryets port.

Originalmaleriet måler 163 x 200 centimeter og ble malt av en ukjent kunstner på åtte eikeplanker som var to centimeter tykke. Som det var vanlig i Nord-Europa ble plankene grunnet med et tynt lag kalk før bildet ble malt med tempera. Senere ble Vår Frue malt på nytt med oljemaling. Noe restaureringsarbeid ble utført midt på 1800-tallet, mens større restaureringsarbeider ble fullført i 1927.

Midt på 1600-tallet bygde de reformerte karmelittene (Ordo Fratrum Discalceatorum Beatae Mariae Virginis de Monte Carmelo – OCD) kirken St. Teresa og sitt kloster nær Morgengryets port. I 1655 ble byen erobret, plyndret og avfolket under Slaget ved Vilnius i krigen mellom Polen og Russland. I sytten dager herjet en ødeleggende brann i Vilnius, men bildet av Vår Frue ble ikke skadet. I 1706 og 1715 ble flere storbranner slukket på forbløffende vis. Og i 1812 ble kapellet på underfullt vis beskyttet da alle de andre kirkene i Vilnius ble ødelagt eller skadet.

Trolig manglet byens myndigheter penger, så de overførte vedlikeholdet av porten og maleriene til karmelittene. Maleriet av Frelseren ble flyttet til karmelittenes kloster og senere til katedralen i Vilnius, mens en freske av Jesus ble malt i bildets opprinnelige nisje på 1800-tallet. I 1671 bygde munkene et trekapell viet til Vår Frue ved siden av portens tårn. Samtidig ble bildet dekket i kostbare og kunstferdige klær av sølv og gull slik at bare ansiktet og hendene ble synlige. Muligens var dette et lån fra den østlige ortodokse tradisjonen. Da var maleriet allerede gjenstand for offentlig venerasjon, og mange prominente skikkelser i tiden overvar seremonien hvor kapellet ble vigslet, blant dem kansler Krzysztof Zygmunt Pac, storhetman (militærkommandant) Michał Kazimierz Pac, senatorer fra det polsk-litauiske parlamentet (sejm) og andre.

Bildet ble snart berømt som mirakuløst og fikk en kult. I de følgende århundrene ble kulten enda sterkere, og Vår Frue ble en viktig del av det religiøse livet i Vilnius. Kulten inspirerte mange kopier i Litauen, Polen og diasporasamfunn over hele verden. Votivgaver ble en tradisjon. Det er vanligvis snakk om små gjenstander av sølv, som hjerter, krusifikser, figurer av bedende mennesker eller av kurerte øyne, føtter og armer. Flere ganger (1799, 1808, 1810) ble noen av disse votivgavene tatt ned og smeltet om til liturgiske gjenstander. I 1844 var det totalt 785 votivgaver, men tolv år senere, i 1856, var antallet nesten doblet til 1 438. Fra 1884 til 1927 ble det ført en protokoll over nye gaver. I løpet av denne tiden ble det registrert 2 539 nye gaver. For tiden er det rundt 8 000 votivgaver i sølv i kapellet.

I mai 1715 brant trekapellet ned, men maleriet ble berget og plassert i kirken St. Teresa. I 1720 ble det nåværende murkapellet vigslet i nærvær av fire biskoper, en rekke senatorer og en stor skare troende. I 1761 ga munken Hilarion ut Relacja o cudownym Obrazie Naijświętszej Marji Panny etc, primærkilden for maleriets tidlige historie og også den første samlingen av sytten mirakler som ble tilskrevet maleriet. Hans første first nedskrevne mirakel skjedde i 1671, samme år som det første kapellet ble bygd. Et to år gammelt barn falt fra tredje etasje ned på brosteinene og ble hardt skadet. Foreldrene ba da til Vår Frue, og neste dag var barnet like friskt igjen.

I 1702 ble Vilnius erobret av den svenske hæren under Den store nordiske krig (1700-21). De lutherske svenskene spottet bildet, forbød sanger og bønner og holdt fester rundt Morgengryets port. En soldat skjøt til og med på bildet, og hullet kan fortsatt ses på Madonnaens høyre erme. Tidlig på morgenen på påskeaften falt tunge jernporter ned og knuste fire svenske soldater. To døde øyeblikkelig, mens de to andre døde senere av sine skader. Neste dag, påskedag, satte den litauiske hæren inn et vellykket motangrep nær porten. Den takknemlige kommandanten ga kapellet en stor votivgave i sølv som takk for seieren. Maleriet gis også æren for andre mirakler: slukkingen av en bybrann i 1706, straffingen av en russisk soldat for et forsøk på å stjele hennes sølvklær i 1708 og utallige mirakuløse helbredelser. Andre historier om ulike mirakler ble bevart av karmelittmunkene, men disse bøkene har gått tapt.

I 1773 tildelte pave Klemens XIV (1769-74) avlat til de troende, utpekte kapellet til et sted for offentlig gudsdyrkelse og etablerte et nestekjærlig selskap. Rundt 1800 ødela de tsaristiske myndighetene bymuren med dens porter, bortsett fra Morgengryets port og dens kapell. I 1829 gjennomgikk kapellet restaurering og fikk elementer av sen nyklassisisme. Ettersom inngangen til kapellet var fra innsiden av karmelittenes kloster, kunne ikke kvinner komme inn. På grunn av dette betalte en kvinnelig tilhenger byggingen av et to etasjers galleri ved siden av gaten i 1830.

I 1927 ble større restaureringsarbeider fullført under biskop Romuald Jałbrzykowski. Med tillatelse fra pave Pius XI (1922-39) ble maleriet høytidelig kronet som Nådens Mor den 2. juli 1927 av kardinal Alexander Kakowski, daværende erkebiskop av Warszawa (1913-38). Til stede ved seremonien var president Ignacy Mościcki (1926-39), feltmarskalk og diktator Jozef Pilsudski (1867-1935), erkebiskop av Poznań og primas av Polen, kardinal August Hlond (1881-1948), 28 andre biskoper og andre dignitærer. Vilnius tilhørte i mellomkrigstiden ikke Litauen, men Polen og ble da kalt Vilna. Vår Frues hode har to kroner, en stor rokokkokrone på en mindre barokkrone.  Disse ble ved kroningen erstattet av to kopikroner i rent gull, donert av folket og velsignet av paven. Gullkronene har senere gått tapt, muligens under Andre verdenskrig.

Kapellet ble besøkt av den salige pave Johannes Paul II (1978-2005) i 1993. Det er et stort valfartsmål i Vilnius og trekker til seg mange besøkende, spesielt fra Polen.

I dag æres dette bildet av katolske og ortodokse troende i mange land med røtter i det polsk-litauiske samveldet, inkludert Litauen, Polen, Hviterussland, Ukraina og deres diasporas over hele verden. I selve Litauen er det femten kirker i tillegg til litauiske menigheter i Montreal og Buenos Aires som er viet til den hellige Jomfru Maria av Morgengryets port. Den 26. februar 2007 ble sognet Our Lady of Vilnius (Aušros Vartų Parapija) nedlagt av erkebispedømmet New York.

I Polen er det et kapell for bildet i den største kirken viet til Vår Frue, den marianske basilikaen i Gdansk. Andre helligdommer for det hellige ikonet finnes i Polen (Bialystok, Drogosze, Ketrzyn, Olsztyn, Skarzysko-Kamienna og Wroclaw), Storbritannia (Kidderminster), USA (South River, NJ) og Australia. Kopier av bildet finnes også i kirken Saint-Séverin i Paris og i Peterskirken i Vatikanet.

Kilder: en.wikipedia.org, mariedenazareth.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 7. april 2012