Den salige Maria Rosa Pellesi (1917-1972)

Den salige Maria Rosa ble født som Bruna Pellesi den 11. november 1917 i Morano di Prignano (Prignano sulla Secchia) i provinsen Modena og bispedømmet Reggio Emilia i regionen Emilia Romagna i Nord-Italia. Hun var den yngste av ni søsken i en bondefamilie. Da hun var 23 år gammel, forlot hun arbeidet på markene og omsorgen for seks foreldreløse nevøer og nieser og dro til Rimini, fast bestemt på å tjene Herren.

Etter tiden som postulant og novise ble hun den 24. september 1941 ikledd drakten som tertiar i kongregasjonen «Fransiskanske søstre av St. Onofrios» (San Onofrio). Hun tok ordensnavnet Maria Rosa av Jesus. Kongregasjonen var etablert i 1885 av Faustina Zavagli og ble senere etter Maria Rosas forslag kalt «Fransiskanske Misjonssøstre av Kristus» (Francescane Missionarie di Cristo – FMdC).

Hun ble den 11. juli 1942 maestra for asylet i Bologna, og fra 30. september 1942 tjente hun på asylet Santa Anna i Sassuolo og fra 19. mai 1945 på asylet i Ferrara. Men etter at hun i noen år hadde pleid de syke barna på asylene i Sassuolo og Ferrara, ble sr. Maria Rosa selv syk. Den 5. september 1945 ble hun innlagt på sykehuset Santa Anna i Ferrara, og den 15. november ble hun sendt til sanatoriet Pineta di Gavano i Modena på grunn av alvorlig lungetuberkulose, en sykdom som rammet mange unge under og etter krigen. Det var begynnelsen på en lang korsvei som først endte med hennes død 27 år senere.

Den 31. august 1947 avla hun sine evige løfter, og deretter ble hun den 7. desember 1948 innlagt på sanatorieinstituttet «C.A. Pizzardi» i Bologna. Deretter var hun innlagt på sanatorier i ulike byer nesten hver år, med sjeldne innslag av normalt nonneliv i mellom. Den 4. oktober 1967 feiret hun 25 års ordensliv, og den 1. september 1970 ønsket hun å minnes med glede 25 år med sykdom.

Hennes apostoliske arbeid i den perioden hun var syk gikk ut på å trøste og pleie mange som delte samme situasjon. Fra sanatoriene utøvde hun et brevskrivende apostolat, og hennes skrifter er samlet i 16 bind på til sammen 2134 sider. Hun skrev nesten 2.000 brev til medsøstre, prester, legfolk og syke og formante dem til å være tapre kristne vitner. Hun oppfordret alle til å elske paven og den sanne Kirken, og ikke lytte til de nye profetene.

Hun døde den 1. desember1972 i Sassuolo i Modena, 55 år gammel og etter 27 års sykdom. Hun ble gravlagt på kirkegården der. Der ligger hun fortsatt, i påvente av overføring til moderhuset i Rimini som hun elsket så høyt.

I februar 1977 ble hennes saligkåringsprosess åpnet. Den 1. juli 2000 ble hennes «heroiske dyder» anerkjent av pave Johannes Paul II (1978-2005) og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 26. juni 2006 undertegnet pave Benedikt XVI dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hennes forbønn. Hun ble saligkåret søndag den 29. april 2007 i katedralen i Rimini i regionen Emilia Romagna i Nord-Italia. Som vanlig under dette pontifikatet ble seremonien ikke ledet av paven selv, men av hans representant, i dette tilfelle kardinal José Saraiva Martins CMF, prefekt for Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet. Hennes minnedag er dødsdagen 1. desember.