Den salige Maria Mercedes Prat y Prat (1880-1936)

Den salige Maria Mercedes ble født som Mercedes Prat y Prat (Mercè) den 6. mars 1880 i Barcelona i Catalonia i Spania. Hun ble døpt dagen etter fødselen. Hun var den eldste av fire barn av Juan Prat y Serra og Teresa Prat y Bordoy. Det var en from kristen handelsfamilie, og en av hennes brødre ble prest. Hun mottok sin første kommunion den 30. juni 1890, men vi vet ikke når hun ble fermet (konfirmert).

Helt fra barndommen ga Mercedes seg fullstendig til Gud, som hun hver dag mottok i kommunionen. Hun viste en stor kjærlighet til sin neste og prøvde å fremme denne typen kjærlighet i andre. På skolen var hun kjent for sin godhet og hennes hengivenhet til skolearbeid, og hun utmerket seg særlig i maling og brodering, som var områder hvor hun hadde et naturlig talent.

I 1895, da hun var 15 år, døde hennes far, og året etter døde også moren. Hun var seg sitt ansvar bevisst som den eldste i søskenflokken og levde et liv preget av nestekjærlighet og botsøvelser. Som tenåring ble hun medlem av erkebrorskapet av Den uplettede Maria og St. Teresa, og hun var også aktiv i Søndagskolebevegelsen. Hun ble «Søndagsskolens Apostel» gjennom sin undervisning i religion samt lesing og skriving til fattige arbeiderkvinner og tjenestejenter.

Den 27. august 1904 trådte hun inn i novisiatet til kongregasjonen St. Teresa av Jesus' selskap (Compañía de Santa Teresa de Jesús – STJ), som var grunnlagt i 1876 av den hellige Henrik Antonius de Ossó y Cervelló for undervisning av unge kvinner og for å lære dem om Evangeliet og den hellige Teresa av Ávila (av Jesus). Hun følte seg helt hjemme i kongregasjonen, hvor hun hadde fått sin oppdragelse siden hun var liten, og det var i deres moderhus hun hadde mottatt sin første kommunion. Hun gjennomgikk novisiatet i Tortosa, og ved ikledningen den 1. mars 1905 tok hun ordensnavnet «Maria Mercedes av Jesu Hjerte».

Etter to år i novisiatet avla hun sine enkle løfter den 10. mars 1907. Etter først å ha arbeidet på kollegiet i Barcelona, ble hun i 1909 invitert til Madrid. Den 10. mars 1910 avla hun sine evige løfter. Som ordenssøster var hun «etter Guds hjerte»: veloverveid og sanndru, rolig og mild i sine reaksjoner, med en naturlig godhet i omgangen med andre, men med en fast karakter. Gud var hennes eneste kjærlighet, og hennes kjærlighet til ham vokste stadig i henne inntil det punkt hvor hun var villig til å gi sitt liv for ham.

Hun var en hengiven kristen lærer og ble nå benyttet av sine ordensforesatte i undervisningen i flere av ordensprovinsens kollegier i Barcelona og omegn. I 1915 ble hun utnevnt til provinsialråd og flyttet til kongregasjonens novisiatshus «Jesus» i Tortosa. I 1920 flyttet hun til søstrenes moderhus og skole San Gervasio i Barcelona. Her var hun visesuperior i huset og medarbeider i redaksjonen til det pedagogiske tidsskriftet «Jesús Magister», samtidig som hun var sekretær for ordenens generalpriorinne. Hun utmerket seg gjennom en trofast observans av ordenens konstitusjon og et intenst bønneliv. Hun gikk med glød inn for alle sine oppgaver, og var alltid beredt til å gi sitt ytterste.

Men så ble kommuniteten innhentet av den spanske borgerkrigen, som brøt ut den 18. juli 1936 med Francos militærkupp. For bakgrunn, se Martyrer fra Den spanske borgerkrigen.

Den 20. juli kom den republikanske regjeringens forordning om å besette alle ordenshus, og søstrene ble tvunget til å oppgi skolen og å flykte. Mercedes gjemte seg først i et privathus hos fru Ester Sagrera. Etter ordre fra sine foresatte bega hun seg den 22. juli sammen med den portugisiske medsøsteren Joakima Miguel til huset til sin søster, Teresa Prat y Prat, som bodde på motsatt kant av byen. Men de revolusjonære kontrollerte veiene, og hun ble gjenkjent som ordenssøster. Dette bekreftet hun også villig og henviste til sin tilhørighet til Teresas selskap. Dette var nok til at hun ble arrestert av Kirkens fiender.

Hun ble sammen med sr. Joakima stengt inne i et hus hvor det allerede var stuet sammen andre ordenssøstre og en ung ordensmann. Gjentatte ganger lot man som om de skulle skytes, og plaget dem på forskjellige måter. Natten mellom 23. og 24. juli 1936 ble sr. Maria Mercedes sammen med andre ordenssøstre skutt på gaten Rebassada [L'Arrabasada] i Barcelona som går til Tibidabo. Deres eneste forbrytelse var deres ordenskall.

Maria Mercedes ble dødelig såret, men levde enda noen timer i fryktelige smerter. Stadig ba hun Fader Vår, Trosbekjennelsen og Tidebønnene. Dette vakte oppmerksomheten til noen røde militssoldater som gikk forbi, og de skjøt dem en og en og gjorde slutt på deres lidelser. Hun døde rundt klokken 4 om morgenen den 24. juli. Sr. Joakima Miguel overlevde det hele og ble det viktigste vitnet i Maria Mercedes' saligkåringsprosess. Hennes grav er i kongregasjonens moderhus i Barcelona.

Hennes martyrium ble anerkjent den 21. desember 1989, og hun fikk da tittelen Venerabilis, «Ærverdig». Hun ble saligkåret den 29. april 1990 av pave Johannes Paul II sammen med ti andre martyrer fra den spanske borgerkrig: Asturias-martyrene (Kyrill Bertrand Sanz Tejedor og hans syv ledsagere), Jakob Hilarius Barbal Cosan og Innocent de la Inmaculada. De andre ti ble helligkåret den 21. november 1999, men Maria Mercedes er foreløpig ikke helligkåret. Hennes minnedag er dødsdagen 24. juli.