Den hellige Maria Fransiska Gallo (1715-1791)

Den hellige Maria Fransiska (it: Maria Francesca) ble født som Anna Maria Rosa Nicoletta Gallo den 25. mars 1715 i regionen Campania i kongeriket Napoli i Sør-Italia. Hun kom fra en middelklassefamilie og foreldrene var Francesco Gallo og Barbara Basinsi. Anna Maria viste tidlig tegn på fremragende fromhet. Mens faren var brutal og gjerrig var moren en forståelsesfull og from kvinne. Før Anna Maria ble født skal de hellige Johannes Josef av Korset OFM og Frans di Girolamo SJ ha forutsagt hennes fremtidige hellighet.

Anna Maria mottok sin første kommunion som syvåring, og deretter kommuniserte hun daglig. Faren var spesielt grov mot henne da hun som 16-åring nektet å gifte seg med den rike unge mannen han hadde valgt ut til henne. Han slo henne på samme måte som han hadde slått hennes mor før datteren ble født.

Under innflytelse fra fransiskanermunken Theophilus ønsket Anna Maria å bli fransiskanertertiar (Tertius Ordo Franciscanus – TOF), og til slutt ble faren overtalt til å gi sin tillatelse. I september 1731 trådte hun inn i tredjeordenen til reformkongregasjonen som var grunnlagt av den hellige Peter av Alcántara, alcantarinerne (Ordo Fratrum Minorum Discalceatorum [Excalceatorum, Alcantarinorum] – OFMAlc eller (OFM Strictoris [Strictissimae] Observantiae Discalceatorum) – OFMDisc). Hun tok det nye navnet Maria Francesca delle Cinque Piaghe di Gesù Cristo, «Maria Fransiska av Vår Herres Jesu Kristi Fem Sår» (lat: a Vulneribus Domini Nostri Iesu Christi) på grunn av sin spesielle hengivenhet for Kristi lidelse. Hun hadde også en sterk hengivenhet for Maria, som hun kalte «Den guddommelige hyrdinne».

Maria fortsatte å bo hjemme og å bli utsatt for dårlig behandling av faren og andre medlemmer av familien. For å prøve hennes tro ble hun en tid satt under åndelig veiledning av en lokal prest som hadde jansenistiske tendenser, noe som forårsaket alvorlige prøvelser for henne. I 1753 fikk hun stilling som husholderske hos en prest, en post hun hadde i de resterende 38 årene av sitt liv. Hun led mye under fysiske sykdommer og sin families uvennlighet, men i tillegg til disse prøvelsene påla hun seg selv strenge legemlige botsøvelser, faste, hårskjorte osv.

Hun ba Gud om å få ta på seg lidelsene til sjelene i skjærsilden og for sin syke og syndige neste. Hun hevdet overfor p. Laviosa, den theatinske provinsialen som skulle komme til å skrive hennes biografi, at hun hadde gjennomgått alt som kunne gjennomgås. Hun ga åndelige råd til mange prester og legfolk og var spesielt dyktig i å gi råd til skriftefedre om hvordan de skulle behandle sine botferdige syndere.

Gud benådet Maria med ekstraordinære gaver, inkludert mystisk giftemål. Mens hun ba ved krybben julen 1741, hadde hun en visjon av Jesus som strakte ut hånden og sa: «Denne natten skal du bli min brud». Under korsveien gjennomled hun Kristi lidelser og er sagt å ha mottatt hans sårmerker, stigmata. Hun fikk tillatelse til å motta kommunionen hver dag og forskjellige mirakler ble assosiert med denne praksisen, spesielt hennes mottakelse av hostien rett fra alteret uten medvirkning av en prest – den hellige Fransiska Xavier Cabrini var et vitnesbyrd om lignende hendelser med den konsekrerte vinen under messen. Maria Fransiska var kjent for å ha profetiske evner. Blant hennes forutsigelser var utbruddet av og redslene under Den franske revolusjon.

Hun døde den 6. oktober 1791 i Napoli. Hun ble gravlagt i kirken Santa Lucia al Monte i Napoli. Hun ble saligkåret den 12. november 1843 av pave Gregor XVI (1831-46) og helligkåret den 29. juni 1867 av den salige pave Pius IX (1846-78). I 1901 ble hun utnevnt til med-skytshelgen for Napoli.

Hennes minnedag er 6. oktober og hennes navn står i Martyrologium Romanum. Hun kalles også Maria Fransiska av Napoli. Hennes kult er spesielt sterk i Napoli, hvor hennes hus har blitt en helligdom og base for et institutt av fransiskanske tertiarsøstre med navnet «Maria Fransiskas døtre».