Den salige Maria Satellico (1706-1745)

Minnedag: 8. november

Den salige Maria Satellico. Portrett malt av Cavalier Valery i 1746.

Den salige Maria ble født som Elisabeth Maria Satellico (it: Elisabetta Maria) den 31. desember 1706 i Venezia i Nord-Italia. Hun ble døpt den 9. januar 1707 og bodde sammen med sine foreldre Pietro Satellico og Lucia Mander i huset til sin onkel på morssiden. Don Francesco Mander. Han var prest og ga henne en moralsk og kulturell oppdragelse. Selv om Elisabeth hadde dårlig helse, hadde hun et våkent sinn og viste tidlig spesielle gaver for bønn, musikk og sang. Hennes barndom var preget av en sterk kjærlighet til den korsfestede Jesus og en oppriktig hengivenhet til Jomfru Maria. I 1715 mottok hun sin første kommunion og ble fermet (konfirmert).

Da Elisabeth ble eldre, var hennes mål å bli klarissenonne. Hun sa: «Jeg vil bli nonne, og hvis jeg lykkes, vil jeg bli en helgen». Hun mente at det guddommelige forsyn hadde gitt henne et påfallende tegn: En ung kvinne fra Venezia var trådt inn i klarisseklosteret i Ostra Vétere i Montenovo som sang- og musikklærerinne. Men på grunn av sykdom måtte hun igjen forlate klosteret og vende tilbake til Venezia. Da mente Elisabeth, som da var godt utdannet i sang og cembalospill, å tre inn som stedfortreder for denne søsteren.

Hun ble faktisk opptatt hos klarissene (Ordo Sanctae Clarae – OSC) i deres kloster i Ostra Vétere den 29. august 1720, selv om hun bare var 13 år og 8 måneder. Men den ansvarlige biskopen, Pico della Mirandola av Senigallia, motsatte seg ikledningen av den unge jenta. Først fem år senere, den 13. mai 1725, kunne hun nitten år gammel motta ordensdrakten takket være den nye biskopen, Bartolomeo Castelli. Hun fikk ordensnavnet «Maria av den korsfestede», Maria Crocifissa. Den 19. mai 1726 avla hun løftene. Hun fikk ansvaret for sang og orgelspill og var et forbilde på åndelig iver i klosterfellesskapet.

Etter sin løfteavleggelse konsentrerte hun alle sine anstrengelser om å oppfylle sin konstante lengsel: å bli mer og mer lik Den korsfestede Jesus på alle måter, ved å leve etter de evangeliske råd og datterlig hengivenhet til den uplettede Jomfru Maria i den hellige Klara av Assisis ånd. Hun fylte sine dager med personlig bønn og felles klosterbønn. Hun hadde en sterk hengivenhet til Treenigheten og til eukaristiens mysterium, som daglig næret hennes håp og kjærlighet, en kjærlighet som kom til uttrykk ved en engleaktig hengivenhet til Gud som hos den hellige Frans av Assisi og den hellige Klara, og i en broderlig og universell kjærlighet til alle som er blitt forløst ved Herrens kors.

Hennes liv i kontemplasjon var preget av askese og bot, noe som førte henne mer og mer til Korset mysterium og til triumf over fiendens fristelser og snarer. Hun hadde overnaturlige gaver og opplevde autentiske mystiske fenomener, noe som var spesielle tegn på den guddommelige nåde som var skjenket henne. Men hun måtte også tåle store ofre i form av sykdom og åndelige prøvelser. I tillegg kom hyppeige angrep av demoner, som også pinte henne fysisk. Hun kom gjennom prøvelsene ved hjelp av Guds nåde, men også kloke åndelige veiledere. Først var det den fransiskanske konventualpateren Angelo Antonio Sandreani og deretter den jesuittiske predikanten og forfatteren Giovanni Battista Scaramelli.

Maria ble snart enstemmig valgt til klosterets abbedisse, og hun ble gjenvalgt etter tre år. Hun så på autoritet som en kjærlig tjeneste for kommuniteten, og hun utøvde den med godhet og målbevissthet og overtalte andre gjennom sitt eget eksempel. Hennes stilling tillot henne også å utøve barmhjertighet mot sine neste, særlig overfor de fattige.

Hun døde den 8. november 1745 i Ostra Vétere, bare 39 år gammel, og hun ble gravlagt i kirken Santa Lucia i Ostra Vétere. Saligkåringsprosessen ble innledet få år etter hennes død, i 1752. Den ble så innstilt, men gjenåpnet i 1914. Den 14. mai 1991 ble hennes «heroiske dyder» anerkjent og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 30. september 1992 ble hennes relikvier overført fra kirken Santa Lucia til kirken Santa Maria, hvor de ble utstilt i et glasskrin.

Den 2. april 1993 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hennes forbønn. Hun ble saligkåret av paven den 10. oktober 1993 i Roma. Hennes minnedag er dødsdagen 8. november.

av Webmaster publisert 01.07.2005, sist endret 06.06.2016 - 20:06