De salige Martin Lumbreras og Melkior Sánchez (1598/1599-1632)

Minnedag: 11. desember

De salige Martin Lumbreras og Melkior Sánchez (1598/1599-1632)

Den salige Martin Lumbreras ble født i Zaragoza i Spania, trolig den 8. desember 1598. Han var den eldste av fire barn av Lorenzo Lumbreras og Ana Peralta. Det som er helt sikkert, er at han ble døpt den 10. desember 1598, for det finnes nedtegnelser om den og om fermingen (konfirmasjonen), som han mottok i 1604, seks år gammel. Foreldrene synes å ha tilhørt den aragonske adelen og å ha vært eksemplariske kristne.

Martin tilbrakte barndommen og ungdommen i Zaragoza. Han pleide å gå i augustiner-rekollektenes kirke og ble tiltrukket av deres strenghet. Augustiner-rekollektene (Ordo Augustinianorum Recollectorum – OAR) var grunnlagt den 5. desember 1588 i Castilla i Spania, og det første klosteret ble grunnlagt den 19. oktober 1589 i Talavera de la Reina i Toledo. I løpet av noen år var ordenen spredt over hele Spania, og i 1605 bestemte de seg for å sende misjonærer utenlands.

I 1617 bestemte Martin seg for å tre inn i ordenen, og den 30. april 1618 ble han ikledd drakten i klosteret i Borgia. Etter ikledningen dro han til Zaragoza for å gjennomgå novisiatet. Etter avslutningen av novisiatet avla han sine løfter den 1. mai 1619, tyve år gammel, med ordensnavnet Martin av St. Nikolas. Da hadde han allerede opplevd at hans tre søsken var døde. En bror ble drept mens han prøvde å skape fred mellom to fiender, den andre døde som augustiner, og hans søster døde som karmelittsøster i hellighets ry.

Den salige Melkior Sánchez ble født i 1599 i Granada i Spania. Han var sønn av Pedro Sánchez og Maria Pérez. Han ble døpt i sognet San José i Granadas berømte bydel El Albaicín. Da han var åtte år gammel, døde hans far, og den 28. august 1611 døde også moren. Den tolvårige foreldreløse Melkior ble tatt hånd om av sin onkel på farssiden.

I 1614 åpnet augustiner-rekollektene et kloster i El Albaicín. Folket ble imponert over deres livsførsel, og mange unge ble tiltrukket av deres strenghet og søkte opptak i klosteret. Det samme gjaldt Melkior, og i slutten av 1616 trådte han inn. Den 25. mars 1617 ble han ikledd drakten og påbegynte novisiatet. Den 26. mars 1618 avla han løftene og tok ordensnavnet Melkior av St. Augustin.

Dette var mens det spanske imperiet var på sitt største. Da Filippinene ble oppdaget av den spanske admiralen Gómez de Villalobos i 1543, ble de oppkalt etter kronprinsen, den senere kong Filip II av Spania (1556-98), og Spania tok øyene i besittelse i 1571. Filip var fast bestemt på å omvende befolkningen til katolisismen, og det blir sagt at han sendte 100.000 misjonærer for å gjennomføre sin intensjon. I 1565 kom de første augustinereremittene, i 1577 fransiskanerne og i 1579 dominikanere, i 1581 jesuittene og i 1606 augustiner-rekollektene. I 1579 ble bispedømmet Manila opprettet som suffraganbispedømme under Mexico, og mange misjoner var etablert i de spredte områdene under biskopens jurisdiksjon.

Etter avslutningen av studiene i filosofi og teologi var Melkior Sánchez 22 år da han i 1621 meldte seg frivillig til å dra til Filippinene for å arbeide som misjonær. Han seilte fra Spania sammen med en gruppe brødre for å arbeide i Mindanao. Han ble presteviet under et kort opphold i Mexico By før de fortsatte reisen fra Acapulco den 25. mars 1622. Reisen var farlig, og tre misjonærer mistet livet. De andre kom til Manila i juli 1622. Melkior synes å ha en viss dyktighet som lingvist. Han studerte språkene på Filippinene, inkludert tagalog, for å kunne kommunisere med folket der.

I juli 1622 seilte Martin Lumbreras fra Cádiz til Filippinene sammen med tretten andre misjonærer. Han ble også presteviet i Mexico By før reisen fortsatte. Da han ankom øyene, ble han sendt til klosteret St. Nikolas i Manila, hvor han ble sakristan og novisemester.

Fra Filippinene var neste skritt å sende misjonærer til Japan, hvor den hellige Frans Xavier hadde gjennomført misjonsreiser rundt femti år tidligere. Det var ingen mangel på prester som var ivrige etter å følge i hans fotspor. I 1623 kom augustiner-rekollektene til Japan. I 1629 ble de to misjonærene Frans av Jesus og Vincent av St. Antonius arrestert i Japan for å hjelpe de kristne. Fra fengslene i Omura og Nagasaki skrev de til sine overordnede på Filippinene og ba om at andre misjonærer måtte sendes for å erstatte dem.

En tjeneste på Filippinene var relativt trygg, mens både Martin og Melkior visste at å dra til Japan kunne medføre martyriet. Kristendommen var blitt forbudt gjennom en serie edikter fra 1614. Utenlandske prester hadde fått forbud mot å komme inn i landet, og japanerne ble forbudt å praktisere kristendommen under trussel om dødsstraff. Det hadde vært mange martyrer (se De 26 Japan-martyrene og De 205 salige Japan-martyrene).

Men de to augustinerne var fast bestemt på å tjene de forfulgte kristne i Japan som var tvunget i dekning og å vitne om sin tro uansett hva det ville koste. Den 4. august 1631 skrev Martin til generalvikaren for Japan og tilbød sine tjenester, og tilbudet ble akseptert. P. Melkior meldte seg frivillig som hans ledsager. Den 4. august 1632 seilte de av gårde mot Nagasaki i et kinesisk handelsfartøy. De ankom Japan den 4. september, dagen etter at deres medbrødre Frans og Vincent var blitt brent levende. Hjulpet av dominikaneren Domingo d'Erquicia søkte de to misjonærene tilflukt i åsene som omga Nagasaki og begynte å gjøre tjeneste der. Men de hadde vært i Japan i bare noen få uker da de ble arrestert den 2. november 1632, angitt av de samme kineserne som hadde hjulpet dem å komme til landet. De fikk samme celle som Frans og Vincent hadde sittet i.

De japanske myndighetene var ikke oppsatt på å drepe utenlandske misjonærer, deres hovedanliggende var å holde landet fritt for utenlandsk innflytelse. Guvernøren i Nagasaki ba dem i den japanske keiserens navn om å avsverge sin tro slik at den ville bli diskreditert og andre ikke ville bli tiltrukket av den. Men dette nektet de å gjøre, og dermed fikk de til slutt dødsstraff.

De led martyrdøden i Nagasaki i Japan 11. desember 1632. De led en svært langsom og smertefull død på bålet, mindre på grunn av deres forfølgeres sadisme enn på grunn av håpet om at de selv på dette stadiet ville gi etter. Men de forble trofaste. Melkior døde etter fire timer, mens Martin holdt ut i hele atten timer. Deres vitnesbyrd var så imponerende at det førte til at 22 portugisiske kjøpmenn laget en skriftlig øyenvitneskildring av deres martyrium.

Den 28. november 1988 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente deres martyrium og som ga dem tittelen Venerabilis, «Ærverdige». De ble saligkåret av paven den 23. april 1989 i Roma. Deres minnedag er dødsdagen 11. desember.

av Webmaster publisert 29.06.2005, sist endret 28.11.2015 - 02:47