Den salige Maria Teresa von Wüllenweber (1833-1907)

Ordensnavn: Mor Maria av Apostlene SDS

Den salige Teresa von Wüllenweber (ty: Therese) ble født den 19. februar 1833 på slottet Myllendonk i Korschenbroich ved Mönchengladbach i Rhinland i Tyskland. Hun var den eldste av fem døtre av baron Josef Theodor von Wüllenweber (1806-94) og hans hustru Elisabeth Lefort (Konstantia Elisabeth Le Fort) (1806-57). Hun ble dermed født som baronesse (ty: Freifrau, Freiin). Hennes fire yngre søstre var Fanny (1834-1918), gift i 1860 med baron Maximilian Joseph Maria Hubertus von Boeselager, Konstanze (1834-1919), Elise (1838-1920) og Luise (1846-1926), gift med Freiherr Maximilian Ludwig Matthias von Ascheberg.

Man allerede fra ungdommen følte Teresa seg kalt til et ordensliv og til å gi avkall på privilegiene fra sin aristokratiske bakgrunn, og hennes høyeste ønske var å arbeide i misjonen. Som femtenåring kom hun til benediktinernonnenes pensjonat i Liège/Luik (Lüttich) i Belgia. Men etter to år vendte hun tilbake til hjemmet, hvor hennes far ga henne en innføring i forvaltningen av eiendommene.

Mot farens vilje, men med støtte fra sin mor, trådte hun i 1857 inn i klosteret Blumenthal i Vaals i Nederland, som tilhørte kongregasjonen Dames du Sacré Cœur eller «Selskapet av Jesu hellige Hjerte» (Societas Religiosarum Sanctissimi Cordis Iesu – RSCJ). Denne sterkt ignatiansk pregete ordenen ble grunnlagt i 1800 i Paris av den hellige Magdalena Sofia Barat (fr: Madeleine-Sophie) og jesuitten p. Joseph Varin SJ. I 1860/61 virket Teresa som ordenssøster i Warendorf i Nordrhein-Westfalen og i Orléans i Frankrike.

Men hun kunne ikke bestemme seg for å avlegge de evige løfter, ettersom hun kjente at undervisning ikke var hennes kall. Så i 1863 trådte hun ut i forståelse med sine overordnede, og faren hentet henne i Orléans og brakte henne til klosteret i Mühlheim an der Möhne, nå en bydel i byen Warstein i distriktet Soest i Nordrhein-Westfalen. Dette klosteret tilhørte Besøkelsesordenen eller «Ordenen av Marias gjesting» (Ordo de Visitatione Beatæ Mariæ Virginis – OVM). Men allerede etter få uker erkjente hun at denne flyttingen ikke brakte hennes beslutning noe nærmere, så derfor vendte hun tilbake til foreldrenes hjem.

I 1868 førte Teresas søken henne til Belgia, på nytt til en ignatiansk preget kommunitet av «Søstrene av den evige tilbedelse og hjelp til fattige barn» (fra 1968: Søstre av Eukaristien, grunnlagt i 1857 av Anna de Meeus (1823-1904) og jesuitten p. Jean-Battiste Boone. Det var der hun begynte å arbeide med de fattige. I Belgia arbeidet hun i kongregasjonens hus i Brussel, Liège og Gent. Men heller ikke der fant hun det hun søkte etter, for hun ville ikke tjene i klosterlig klausur. Derfor vendte hun i 1871 igjen hjem til slottet Myllendonk, 38 år gammel. Hun tok alle fiaskoene med stor tålmodighet og tiltro til Gud. Hun så på skuffelsene som prøvelser fra sin Herre og fortsatte ufortrødent på sin vei, full av håp.

I 1876 leide hun en del av bygningene i klosteret Neuwerk, nå en bydel i Mönchengladbach i delstaten Nordrhein-Westfalen. I begynnelsen av 1879 kjøpte hun disse bygningene og kalte nyervervelsen Barbarastift. Der tok hun imot foreldreløse barn, og sammen med noen enslige kvinner levde hun et klosterlignende liv. Påsken 1882 ble hun oppmerksom på den unge salige pater Johannes Baptist Jordan, som kort tid i forveien hadde grunnlagt «Det katolske læreselskap» (Società cattolica instruttiva) i Roma. Etter en samtale med grunnleggeren sluttet hun seg til dette selskapet med seg og sitt kloster, og i 1882 kom hun til Roma. I 1883 oppsto derfra «Første orden av det apostoliske selskap» med en mannlig og en kvinnelig gren. I 1885 fikk denne grunnleggelsen imidlertid en ny leder, og p. Jordan ble fratatt ledelsen. Kongregasjonen ble omdøpt til Sorores Charitatis a Matre Dolorosa, «Søstre av den smertefulle mor».

I mellomtiden var p. Jordan blitt til ordensmannen p. Frans av Korset SDS. I ham fant den hittil over alt avviste kvinnen endelig et menneske som forsto hennes lengsel. Sammen grunnla de i 1888 i Tivoli ved Roma kongregasjonen «Andre orden av Det katolske læreselskap». Teresa avla i 1889 sine evige løfter og tok ordensnavnet Maria av Apostlene. Hun ble både superior og novisemester. I 1893 ble kongregasjonen omdøpt til «Selskapet av Den guddommelige Frelser» (Societas Divini Salvatoris – SDS) eller Salvatorianerne. Den kvinnelige grenen heter «Søstre av Den guddommelige Frelser» eller Salvatorianersøstre (Sorores Divini Salvatoris – SDS). Maria Teresa ble kongregasjonens første generalsuperior. Kongregasjonen ble godkjent av Den hellige Stol i 1911 med Decretum laudis, og i 1926 fikk den kirkelig approbasjon.

Kongregasjonen var grunnlagt for å drive med misjonsarbeid, men i begynnelsen virket den overalt der det var behov for hjelp, som i barnehjem og aldershjem. Kongregasjonen bredte seg raskt ut til England, Asia, Nord- og Sør-Amerika. Også i årene som fulgte måtte Maria stadig kjempe med vanskeligheter, men hun ga seg aldri og gikk den vei hun hadde valgt. Hun var kjent for sin resolutte jakt på religiøs perfeksjon. Hun engasjerte seg for utbredelsen av kongregasjonen og reiste til grunnleggelser i Italia, Sveits, Østerrike, Ungarn og Belgia. Gjennom sine reiser traff hun også den senere helgenen Arnold Janssen (1837-1909)

Etter to alvorlige astmaanfall i 1907 ble Maria delvis arbeidsufør. På slutten av sitt liv var hun nesten blind. Hun døde den 25. desember 1907 i Roma av hjernehinnebetennelse. Hun ble etter eget ønske gravlagt på Campo Santo Teutonico, den tyske kirkegården i Vatikanet. I 1952 ble hennes jordiske rester overført til kongregasjonen Suore Salvatorianes moderhus i Via Mura Gianicolensi i Roma.

Informativprosessen for hennes saligkåring ble åpnet i 1943 og lukket i 1949. Dekretet som godkjente hennes skrifter ble utstedt den 23. desember 1952. Saligkåringsprosessen ble åpnet den 1. mars 1955, og dekretet non cultu ble utstedt den 11. mars 1955. Prosesser om non cultu ble innført for å undersøke om dekretene fra pave Urban VIII vedrørende forbud mot offentlig kult av Guds tjenere før deres saligkåring, hadde blitt fulgt. Den apostoliske prosessen ble åpnet i 1955 og lukket i 1957. Dekretet som anerkjente gyldigheten av informativprosessen og den apostoliske prosessen, ble utstedt den 16. januar 1959.

Dekretet som anerkjente hennes «heroiske dyder» ble utstedt den 15. juli 1965 og hun fikk da tittelen Ærverdig (Venerabilis). Da prosessen ble åpnet, hadde hun fått tittelen «Guds tjenerinne» (Serva Dei). Den hellige pave Paul VI (1963-78) anerkjente i midten av 1968 to mirakler på hennes forbønn, som var kravet på den tiden. Han saligkåret henne den 13. oktober 1968 i Peterskirken.

Hennes minnedag i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) er dødsdagen 25. desember:

Romæ, beátæ Maríæ ab Apóstolis (Maríæ Terésiæ) von Wüllenweber, vírginis, germánæ génere, quæ, missionário ardóre incénsa, Tíburi in Látio Institútum Sorórum a Divíno Salvatóre fundávit.

I Roma, den salige Maria av apostlene (Maria Teresa) von Wüllenweber, jomfru, av tysk opprinnelse, som, tent av misjonsiver, i Tivoli i Lazio grunnla instituttet Søstre av Den guddommelige Frelser.

5. september nevnes også som minnedag. Hun fremstilles i Salvatorianersøstrenes ordensdrakt i bønn foran et krusifiks. I dag arbeider det rundt 1 500 søstre i 24 land i hele verden. Det er også fullført en saligkåringsprosess for ordensgrunnleggeren Frans av Korset Jordan, som skal saligkåres i mai 2021.

I 2004 ble det satt opp en minneplakett i sognekirken St. Andreas i Korschenbroich. I 2009 ble i Hietzing (13. Bezirk) i Wien Wüllenweber-und-Jordan-Platz oppkalt etter p. Jordan og Mor Maria Teresa von Wüllenweber.

Kilder: Attwater/Cumming, Butler (XII), Benedictines (2), Benedictines (3), Schauber/Schindler, Dammer/Adam, Index99, MR2004, CatholicSaints.Info, Infocatho, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, de.wikipedia.org, nominis.cef.fr, newsaints.faithweb.com, Abbaye Saint-Benoît – Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 1. september 2000 – Oppdatert: 16. september 2020