Den hellige Niketas av Epirus (~1765-1809)

Den hellige Niketas ble født en gang mellom 1760 og 1770 i området som i dag består av den greske provinsen Epirus og dagens Albania. Området var da en del av det osmanske riket. Andre biografer spekulerer over om han ble født i Trebizond i Lilleasia i regionen Lazica. Denne teorien kommer fra munken Iakovos av Den nye skete, som skrev liturgien for patrene fra Athosfjellet mellom 1840 og 1850. Han hevder at Niketas var fra Lazica i Pontos. Dessuten bærer hans relikvar inskripsjonen: «Den hellige hieromartyren Niketas av Lazica».

Niketas er et navn av gresk opprinnelse (Νικήτας, Nikétas) og betyr «seierrik» (lat: Nicetas). På italiensk Niceta, på fransk Nicétas, Nicet eller Nizier, på russisk Nikita (Никита) og på ukrainsk Nykyta eller Mykyta. Vi vet ingenting om hans foreldre eller familie bortsett fra at de var født som ortodokse kristne, men var blitt kryptokristne, det vil si at de offentlig opptrådte som muslimer for å slippe unna forfølgelse, mens de i hemmelighet forble ortodokse kristne. Vi vet ikke om han selv forrådte ortodoksien og aksepterte islam, men vi vet at han gikk med på å bli omskåret.

Niketas ble trukket mot det religiøse liv svært tidlig i sitt liv. Dette kallet fikk ham til å dra til Athosfjellet i Hellas, hvor han trådte inn i sketen St. Anna, hvor han etter en tid mottok tonsuren som munk. En skete er et eremittkloster for erfarne munker som ønsker å leve i taushet. Der bor brødrene separat, men samles til liturgier i kirken – en slags mellomting mellom et cenobittisk kloster og eneboerceller. Begrepet har gått ut av bruk i den vestlige kristenheten, men karteuserne har et lignende eremittisk fellesliv. I sketen levde han et asketisk liv av faste, bønn og våkenetter.

Senere ble Niketas vigslet til diakon og deretter til prest i klosteret St. Pantaleon (gr: Παντελεήμων, Panteleimon), det såkalte russiske klosteret. Han led imidlertid store kvaler ved tanken på at hans foreldre var blitt kryptokristne, i likhet med mange på denne tiden. Han bestemte seg derfor å sone for denne dobbeltheten ved å bli en martyr for Jesus Kristus.

For å gjennomføre denne planen, reiste han til landsbyene rundt byene Serres og Drama nord i Hellas, nå i regionene Sentral-Makedonia og Øst-Makedonia og Trakia i Hellas, for å konfrontere muslimene. Han gikk for å bekjenne sine synder til hieromunken og abbeden Konstantin i metokhion Panagia Iliokallis, og han mottok De hellige mysterier. Deretter gikk han forbi kirken St. Georg og til Ahmed Pasja-moskeen.

Der var en koranlærer sammen med sine studenter. En av studentene var lam i begge føtter. Niketas sa til denne studenten at hvis han trodde på Kristus, ville hans føtter bli helbredet. Han karakteriserte deres tro som falsk og utgått fra «den falske profeten Muhammed». Den unge tyrkeren fortalte læreren hva Niketas hadde sagt til ham. Dette resulterte i at han ble arrestert og brakt til voivoden av Serres, Yusuf Bey. Voivod var den osmanske tittelen på herskeren i en provins. Niketas ble satt i fengsel, og der ble han utsatt for en grusom tortur. Fliser ble banket inn under hans negler, han ble hengt opp ned i flere timer og fikk genitaliene brent med fakler. Men han holdt ut all torturen, og da bødlene så at behandlingen ikke gjorde noe inntrykk på Niketas, bestemte de seg for å henrette ham.

Den 19. februar 1809 [noen kilder sier den 4. april 1808] ble p. Niketas beordret hengt i Tzeriach-Pazar. Han var mellom førti og femti år gammel. Nær skafottet var kirken for erkeengelen Mikael. Samme natt kom diakonen i denne kirken ut fra sin celle og så hele området opplyst av et guddommelig lys ovenfra. Tyrkerne ga ordre om at hans lik skulle henge i galgen i tre dager. Om natten fikk de kristne tillatelse av tyrkerne til å ta ham ned, og de gravla ham i kirken St. Nikolas i Serres. Sketen St. Anna på Athosfjellet fikk også en del av hans relikvier av metropolitten av Serres. Hans minnedag i den ortodokse kirke er dødsdagen 19. februar. I Serres har han siden 1987 blitt feiret på St. Thomas-søndagen og den 15. september. I den ortodokse kirke feires han som en hieromartyr, det vil si en martyr som var prest, og han er også kjent som en neomartyr, det vil si at han mistet livet i hendene på muslimer.

Kilder: Vaporis, Infocatho, nominis.cef.fr, johnsanidopoulos.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 7. august 2018