Den hellige Narcissa Martillo Morán (1832-1869)

Den hellige Narcissa Martillo Morán (sp: Narcisa) ble født den 29. oktober 1832 i landsbyen Nobol i området Daule i provinsen og erkebispedømmet Guayaquil i Ecuador. Det var festdagen for den hellige Narcissus av Jerusalem. Hun var den femte eller syvende av ni barn av Pedro Martillo Mosquera og Josefina Morán, som var fattige, men ærbare bønder og gode kristne. Foreldrene hadde bodd sammen i tre år før de giftet seg, noe som har vært vanlig for bøndene der helt opp til våre dager. Vi vet ikke når Narcissa ble døpt eller mottok sin første kommunion.

Som syvåring ble hun den 16. september 1839 fermet (konfirmert) av Francisco Javier de Garaicoa, første biskop av Guayaquil. Som femtenåring lærte hun seg faget som syerske, og det utøvde hun i hjemmet og hos nabofamiliene. Fra hun var svært ung hadde hun en stor kjærlighet til bønn, og hun forlot ofte leken og vennene for å gå til rommet sitt og be. I 1851 døde hennes mor, bare 36 år gammel, og Narcissa fikk ansvaret for å oppdra de yngre søsknene.

I 1852 døde også hennes far, og da forlot Narcissa hjemlandsbyen og dro til Guayaquil, en stor by ved kysten. Der tjente hun til livets opphold ved å sy. På denne tiden ble hun kjent med livet til den hellige Mariana de Paredes y Flores (Marianita av Jesus), som ble saligkåret den 20. november 1853 av den salige pave Pius IX (1846-78) og helligkåret den 9. juli 1950 av pave Pius XII (1939-58). Hun bestemte seg for å imitere Marianas liv i en slik grad at en av hennes åndelige veiledere skrev: «Det er bare å lese den hellige Marianitas biografi for å få vite om Narcissas dyder». Narcissa tok også tilnavnet «av Jesus» (de Jesús) i likhet med sitt hellige forbilde.

Narcissa skiftet bolig ofte for stadig å være fri til bønn og utførelse av botsøvelser. Hun ba åtte timer hver dag i stillhet og ensomhet, og i tillegg fire timer om natten. Hun brukte botsverktøy som tornekrone og lå på et kors med nagler. Hun ofret sine lidelser til Gud som et sonoffer for menneskehetens frelse, og hun søkte ingen offentlig anerkjennelse av sin religiøse status. Hun underviste barna i katekismen og besøkte de syke og døende.

Hennes åndelige liv var skjult for verden, men hun var en mystiker som også opplevde ekstaser, noe flere vitner hadde sett ved en rekke anledninger. Hun var heldig nok til å ta inn hos gode mennesker og få råd og veiledning av kloke prester, blant dem Don Luis de Tola, som senere ble biskop av Portoviejo. Ofte ville man også at Narcissa skulle gå i kloster, men hun erklærte at hun ikke hadde noe ordenskall. En periode flyttet hun til Cuenca for å ta seg av sin åndelige veileder Amadeo Millán, som hadde fått tuberkulose.

I begynnelsen av juli 1868 reiste Narcissa til Perus hovedstad Lima, og der stilte hun seg under åndelig ledelse av fransiskanerpateren Pedro Gual, som like etter dro til Roma og døde den 3. september 1890 i hellighets ry. På hans foranledning fikk hun nyte godt av gjestfriheten i dominikanerinnenes kloster Patrocinium i Lima, og hun ble klokt veiledet i sin fromhet og askese av Don Emmanuel Santiago Medina og fransiskaneren Bernardino Gonzáles.

I september 1869 begynte hennes siste sykdom. Hun hadde intense smerter, men hun bar dem heroisk og ofret dem for syndernes omvendelse. Hun døde den 8. desember 1869 i Lima i Peru, bare 36 år gammel. Hun ble gravlagt i krypten til Beaterio i Lima. Hennes legeme ble i 1955 overført fra Lima til kirken San José i Guayaquil, og i 1972 ble de overført til hennes fødested Nobol. Der hviler de i et skrin av bronse og krystall under alteret i Santuario Narcisa de Jesús, som ble vigslet den 22. august 1998.

Den 27. september 1975 ble hennes saligkåringsprosess åpnet i Roma. Den 23. oktober 1987 ble hennes «heroiske dyder» anerkjent og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 7. mars 1992 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hennes forbønn. Hun ble saligkåret av paven den 25. oktober 1992 i Roma. Hennes minnedag er dødsdagen 8. desember, men lokalt feires hun den 30. august.

Den 1. juni 2007 undertegnet pave Benedikt XVI dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et nytt mirakel på hennes forbønn. Hun ble helligkåret søndag den 12. oktober 2008 i Roma.