Den hellige Niketas av Pereslavl (d. 1186)

Minnedag: 24. mai

Den hellige Niketas levde på 1100-tallet i byen Pereslavl-Zalesskij, som kan oversettes som «Pereslavl bak skogene», en by nær Rostov i provinsen Vladimir i Jaroslavl oblast i Russland. Byen ble kalt Perejaslavl frem til 1400-tallet. Niketas er et navn av gresk opprinnelse (Νικήτας, Nikétas) og betyr «seierrik» (lat: Nicetas). På italiensk Niceta, på fransk Nicétas, Nicet eller Nizier, på russisk Nikita (Никита) og på ukrainsk Nykyta eller Mykyta.

Niketas arbeidet som tolloppkrever og var beryktet for sin griskhet og sin nådeløse oppfyllelse av sine plikter, og han levde i stor velstand. Men så plutselig gjennomgikk han en fullstendig uventet omvendelse. En gang i kirken hørte han ordene:

«Vask dere, gjør dere rene! Få de onde gjerningene bort fra mine øyne, hold opp med å gjøre ondt, lær å gjøre godt! Søk det som er rett, hjelp den undertrykte, vær forsvarer for farløse, før enkers sak! Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som sne, om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull. Hvis dere er villige og lydige, skal dere få spise det gode i landet. Men er dere uvillige og trassige, skal dere fortæres av sverd. For Herrens munn har talt» (Jes 1,16-20).

Niketas ble dypt rystet over disse ordene. Men for å prøve å glemme dem, inviterte han venner til en stor middag. Da hans hustru begynte å gjøre klar kjøttet til middagen, så hun blod i et kar og deretter ulike menneskelige kroppsdeler. Da Niketas ble informert om dette, «ble han grepet av stor frykt» og forsto at han også var skyldig i røveri og mord på mennesker.

Han forlot da sin hustru og sin familie og de rikdommene han hadde skaffet seg på uærlig vis og dro til klosteret i Pereslavl som senere fikk navnet St. Niketas etter ham. Der satt han naken i en sivsump nær klosteret, hvor han «vætet seg med tårer og minnet sine egne gjerninger». Han ble dekket av mygg og utøy, og blodet strømmet fra hans sårete legeme. Etter en slik dyp bot ikledde han seg monastisk drakt og trådte inn i klosteret. Der henga han seg fullstendig til et liv i bønn og botsøvelser.

Han levde i en trang celle og «utmattet sitt legeme med faste og nattevåking». Niketas tilbrakte dager og netter i bønn mens han sang salmer og resiterte helgenbiografier. Han bar tunge lenker og en tung steinhatt. Etter å ha kuet alle kjødelige lyster bygde Niketas seg med tillatelse fra hegumenen (abbeden) en søyle, og han klatret opp på den for å praktisere sin askese skjult for alle. Han kalles derfor også Niketas Stylitten (= søylehelgen). På grunn av sitt hellige liv fikk Niketas gaven til å foreta eksorsisme og helbrede sykdommer.

Niketas ble drept i 1186, da røvere myrdet ham fordi de trodde at den tunge metallskjorten han bar som bot, var av sølv. Fordi han ble drept av en religiøs grunn, ble han æret som martyr. De mirakuløse helbredelsene som ble tilskrevet ham, gjorde at han ble kalt Undergjøreren og ble æret som en populær helgen i Russland. Hans intakte relikvier ble avdekket på begynnelsen av 1400-tallet. De hviler nå i en skjult grav i klosteret St. Niketas. Hans minnedag er 24. mai. Feiringen av en synaxis (fellesfest) for de hellige fra Rostov og Jaroslavl i Russland den 23. mai ble etablert den 10. mars 1964 etter resolusjon fra patriark Aleksij I (1945-70) og den hellige synode i Den russisk-ortodokse kirke. Niketas står på denne listen som en av undergjørerne fra Pereslavl.

Nikitskij Monastyr i Pereslavl-Zalesskij i dagNiketas’ kloster, som var blitt grunnlagt på 1100-tallet eller muligens allerede på 1000-tallet, fikk senere hans navn, Nikitskij Monastyr (Никитский монастырь). Det besto opprinnelig bare av trebygninger, og den første murbygningen ble reist i 1528. Klosteret ble beleiret og brent i 1609 og 1611. Det ble fullstendig gjenoppbygd på midten av 1600-tallet. I 1918 ble klosteret nasjonalisert og fullstendig stengt i 1923. Det ble senere brukt både som skole, innkvartering og kvinnefengsel. På 1960- og 1970-tallet ble det gjennomført restaureringsarbeider, og klosteret ble gjenåpnet i 1993. Deretter fulgte ytterligere restaureringsarbeider.

Kilder: Attwater/Cumming, Bunson, KIR, CSO, heiligen.net, oca.org, transfigcathedral.org, rusmania.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 25. oktober 1998 – Oppdatert: 3. august 2018

 

av Webmaster publisert 22.01.2010, sist endret 04.08.2018 - 00:02