Den salige Oddino Barrotti av Fossano (1334-1400)

Den salige Oddino Barrotti (Odino) ble født i 1334 i en velkjent lokal familie i Fossano i regionen Piemonte i Nord-Italia. Etter sin prestevielse ble han utnevnt til sogneprest i det lille sognet San Giovanni Battista i fødebyen. Han ble berømt for sin omsorg for de fattige og for sitt strenge liv, og det sies at hans biskop måtte beordre ham til å spise kjøtt for helsens skyld og å beholde noen av sine inntekter for å livnære seg og holde kirken i gang, for Oddino hadde for vane å gi bort alt til de trengende.

Oddino ble forfremmet til kannik, og i 1374 ble han utnevnt til prost for kollegiatskapitlet i Fossano (en kirke som har kapittel uten å være domkirke) og rektor for sognet som ble administrert av kannikene, men fire år senere frasa han seg embetet for å bli åndelig veileder for et religiøst brorskap. Han ble i 1380 fransiskanertertiar (Tertius Ordo Franciscanus – TOF) og gjorde sitt hjem om til et hospital og tilfluktssted for de lutfattige. I 1381 dro han på pilegrimsreise til Det hellige Land. Han ble holdt fanget av tyrkerne en kort tid, og det ble meldt om at han hadde utført mirakler mens han satt i fengselet.

Da han kom tilbake til Fossano, ble han utnevnt til direktør for Lauget for Korset, en from organisasjon for pleie av de syke og for gjestfrihet til pilegrimer. Han bygde et gratishospital med et tilknyttet hospits, og det skal aldri ha avvist en fattig person eller en pilegrim. Det besto til innpå 1800-tallet.

Han var så åpenbart suksessrik som organisator og byggherre at hans etterfølger som prost ba ham om å ta påseg ansvaret for byggingen av en ny kirke til kapitlet. Det fortelles om mange mirakler for å vise at han arbeidet på prosjektet med guddommelig støtte: Han fikk for eksempel overmenneskelig styrke til å flytte store lass på egen hånd, og han skal ha gjenoppvekt fra de døde en murer som hadde falt ned fra tårnet – mirakler som er kjent i biografiene om andre byggende helgener.

I 1389 eller 1396 ble han valgt til prost for andre gang. Da pesten rammet byen i 1400, var Oddino fryktløs i sin trøst av de syke og i å bringe sakramentene til de døende. Men han ble selv smittet og døde den 7. eller 21. juli 1400. Han ble gravlagt i kollegiatskirken i Fossano. Hans hengivne liv og virke er aldri blitt glemt i hjembyen, og det utviklet seg en sterk kult. Kildene er enige om at hans kult ble godkjent i 1808, men han står ikke i Helligkåringskongregasjonens bok Index ac status causarum, som lister opp alle hellig- og saligkårede siden 1588. Hans minnedag er dødsdagen 7. juli – den andre alternative dødsdagen 21. juli nevnes også.