Den hellige Oger av Hanzinne (700-t)

Minnedag: 6. januar

Ogers skrin (Châsse de Saint Oger) i Hanzinne

Den hellige Oger er en lokal helgen fra 700-tallet som feires i Hanzinne i i provinsen Hainaut/Henegouwen i Vallonia, den franskspråklige delen av Belgia. Han er nært knyttet til feiringen av den hellige Rolendis i nærliggende Gerpinnes.

Det finnes tre forskjellige varianter av Ogers historie. En variant, som ble skrevet senest år 1100, forteller at han var en berømt soldat som ble omvendt til kristendommen. Han bestemte seg da for å gå i kloster, hvor han kunne praktisere sin tro med mer entusiasme. For dette formål og med autorisasjon fra den salige keiser Karl den Store (768-814; keiser fra 800) besøkte Oger mange klostre, og til slutt ble han munk sammen med sin trofaste væpner Benoît i klosteret Saint-Faron i Meaux. Der ville han ende sine dager i bønn og bot.

Men etter midlertidig å ha mistet keiserens gunst er det ikke umulig at Oger oppholdt seg i en kortere eller lengre periode i et kloster fordi dette på den tiden var en kurant måte å komme seg i sikkerhet på for dignitærer som var blitt uønsket eller truet med hevn fra sine fiender.

Det synes imidlertid som om denne beretningen heller er en frukt av fantasien til visse poeter, trubadurer eller kronikører i middelalderen, siden det senere ble anerkjent at Oger hadde foretatt bare ett kort opphold i Saint-Faron og at han ikke døde i Meaux iført munkedrakt, men heller på et av sine mange eiendommer.

For andre fortellere var Oger en tilbakestående tjener som var i slottet til langobardkongen Desiderius (fr: Didier) (756-74) på samme tid som hans hellige datter Rolendis. Beveget av den unge prinsessens ynde og hellighet viste den fattige tjeneren henne en from, men håpløs kjærlighet, som hun bare besvarte med en mottakelse full av tillit og vennlighet.

I 774 beseiret frankerne langobardene ved Pavia på Posletten i Nord-Italia, og Karl den Store sendte kong Desiderius, dronning Ansa og deres datter i eksil i det nordlige Gallia. Oger fulgte deretter den kongelige familien i deres eksil, og han fulgte også Rolendis på hennes flukt. Dermed assisterte han henne ved hennes dramatiske død i Villers-Poterie. Deretter trakk han seg tilbake dypt inne i en skog, hvor han levde i konstant ekstase. Etter sin død ble han gravlagt i Hanzinne, hvor hans relikvier er bevart med stor ærbødighet.

Denne rørende versjonen synes knapt troverdig. Det er ikke svært trolig at en mann av beskjedne midler, i kongens tjeneste og i tillegg utviklingshemmet, etter Rolendis' død kunne ha spilt den rollen som historien og legenden generelt tillegger ham som senere ble den hellige Oger.

Den tredje versjonen er den som i mange århundrer har vært den rådende i Hanzinne og området rundt. Hvis man skal tro på stedets tradisjoner og fortellingene til gamle og nye forfattere, skal Oger ha vært en prins, hertug eller marki og opprinnelig kommet fra Danmark, eller kanskje Skottland. En gammel miniatyr, som er bevart gjennom en reproduksjon av presten Evrard, viser ham som barn da han ble betrodd til Karl den Store av sin far, Godfrey av Danmark.

Ogers kapell (Chapelle de Saint Oger) i Hanzinne

Men senere kom han på kant med keiseren, så Oger dro til det langobardiske hoffet. Der traff han Rolendis, som beskrives som den femte datteren av kong Desiderius. Den historiske Desiderius var gift med Ansa (Ansia, Ensa) og hadde sønnen Adelchis (Adalgis) og de fire døtrene Anselperga (Anselberga), Adelperga (Adelberga), Liutperga (Liutpirc, Liutberga) og Desiderata, som i 768 ble gift med keiser Karl den Store, men de ble skilt i 771. Oger ble dypt forelsket i Rolendis, men hun kunne ikke gjengjelde hans kjærlighet, for hun ville heller bli gitt til Gud enn til en mann. Historien forteller oss at langobardene ble slått av Karl den Store i 774 og at Desiderius måtte dra i eksil til det nåværende Belgia sammen med sin familie og hertug Oger.

Under den strabasiøse reisen nordover ble Rolendis' helse stadig svakere. Oger trøstet henne og støttet henne av alle krefter, men i Villers-Poterie døde den ulykkelige flyktningen av utmattelse. Den dypt sørgende Oger skjønte at han ikke lenger ville ha noen glede i denne verden, så han omvendte seg til kristendommen for å leve et liv i bønn og kontemplasjon, og han gikk i kloster for en periode.

Etter sin forsoning med Karl den Store fikk han mange eiendommer og stor rikdom, men han ga alt bort til de fattige og til monastiske institusjoner i Île-de-France. Det er trolig at det var på grunn av en av disse donasjonene at benediktinerklosteret Saint-Medard i Soissons fikk land i Hanzinne med dets avhengige landsbyer, som ble et berømt prostesete som varte i ti århundrer. Denne fortellingen stemmer også med de opplysningene som ble samlet av Dom Germain Morin OSB i klosteret Maredsous og utgitt på slutten av 1800-tallet under tittelen Oger le Danois («Oger den danske»).

I Hanzinne er det et kapell fra slutten av 1500-tallet som er viet til Oger. Skrinet som inneholder hans relikvier, oppbevares i sognekirken. Det åpnes i teorien hvert 75. år for å sjekke innholdet og tilstanden til de ulike knoklene. I 1974 ble skrinet åpnet med stor pomp og prakt i nærvær av de sivile og religiøse myndighetene i tillegg til mange delegasjoner fra selskapene som utgjør l'Association des Marches Folkloriques de l'Entre Sambre et Meuse. En mindre høytidelig åpning fant sted i september 2003 på grunn av restaureringsarbeider på skrinet.

Rolendis' og Ogers skrin

Helt siden 1100-tallet har sognebarna i Gerpinnes i pinsen hvert år båret Rolendis' skrin i prosesjon rundt hele sognet. Prosesjonen kom til å følge en 35 kilometer lang rute som markerte sognets yttergrenser og som omfattet landsbyene Hymiée, Hanzinne, Tarcienne, Bertranssart, Joncret, Acoz, Villers-Poterie, Gougnies, Fromiée og Gerpinnes. Landsbyen Hanzinne hørte ikke med i sognet Gerpinnes, men ble tatt med på grunn av legenden om den hellige Oger, Rolendis' frier, som var gravlagt i Hanzinne. Fra rundt 1100-tallet har prosesjonen fulgt nøyaktig samme rute. Tidsrammene er også de samme: fra 3 om morgenen til 8 om kvelden, for tidligere fant messen før prosesjonen sted ved midnatt.

Fortsatt blir skrinet hver pinsemandag båret til Villers-Poterie og til Hanzinne av deltakere kledd i uniformer fra Napoleonkrigenes tid. En mengde mennesker, både pilegrimer og nysgjerrige turister, strømmer til prosesjonen hvert år. Når prosesjonen kommer til Hanzinne, bæres Ogers skrin ut så de to skrinene møtes. Det sies at man kan høre at Ogers relikvier hopper av glede inne i skrinet!

Vi kjenner ingen egen minnedag for Oger.

av Webmaster publisert 08.04.2008, sist endret 28.12.2015 - 12:05