Den hellige Pafnutios av Kephala (300-t)

Den hellige Pafnutios (Paphnutios, Paphnutius, Pafnutius) levde på 300-tallet i Egypt. Det greske navnet Pafnutios (Παφνούτιος) har sin opprinnelse i det egyptiske pa-ph-nuti («Guds mann ») eller («det som tilhører Gud»). Han var en samtidig av den hellige Antonius den Store og levde åtti år som eneboer i ørkenen uten å skifte sin drakt en eneste gang. Han hadde heller aldri tak over hodet. Han henga seg til denne harde askesen for å leve utelukkende i henhold til Guds vilje.

Han levde i Kephala (Cephala). Antonius den Store satte stor pris på ham og sa til alle at han var en sann asket, i stand til å helbrede og å redde sjeler. Hans minnedag er 25. februar. I noen kalendere minnes han sammen med en Erasmus.