Den hellige Peter Wu Anbang (1860-1900)

En av De 29 martyrene fra det kinesiske bokseropprøret. En av de hellige martyrene fra Kina (Den hellige Augustin Zhao Rong og hans 119 ledsagere)

Den hellige Peter Wu Anbang [Wu An-pan; U-Ngan-Pan] ble født i 1860 i Liu-lin-tsuen i provinsen Shanxi [Shansi] i Kina. Han kom fra en dypt troende familie som hadde vært katolikker i flere generasjoner. Hans far var Wu Gende. I sin ungdom ønsket han å bli prest og begynte på seminaret i Taiyuan [T'ai-yüan], men senere fant han ut at han ikke var kalt til å bli prest og forlot seminaret etter få år. Han fortsatte imidlertid å leve i sølibat og ble fransiskanertertiar (Tertius Ordo Franciscanus - TOF). Han begynte å arbeide for Kirken og tjenestegjorde ved katedralen i Taiyuan. Hans plikter var hovedsakelig i prestenes refektorium, men han tjente også p. Elias Facchini som tjener.

Peter mistet aldri sansen for studier og var en god poet, og han skrev en liten bønnebok med tittelen «Venerasjon av Jesu hellige Hjerte». Han hjalp også til ved arrangementer og kopierte dokumenter for biskop Ai (den hellige Gregor Grassi), og han tjente også biskopen som kateket ved katedralen. Selv med den respekten han nøt i disse embetene, var han alltid villig til å undervise de fattige. Han var så ydmyk at han aldri ble opprørt selv hvis noen lo av ham. Biskop Grassi sørget for at han fikk lærerutdannelse, og planen var å utdanne ham til en slags diplomat og mellommann mellom misjonærene og de kinesiske myndighetene.

I 1900 brøt det såkalte bokseropprøret ut i Kina. For bakgrunn, se De 29 martyrene fra det kinesiske bokseropprøret. Det startet i provinsen Shantung, hvor bokserne nedkjempet europeerne. I mai 1900 var den notorisk anti-kristne Yu Xian [Jü-Sien; Yu Hsien] blitt utnevnt til visekonge eller guvernør i Taiyuan i Shanxi, hvor vikariatets presteseminar lå. Den 27. juni angrep bokserne protestantenes misjon i byen, og biskop Grassi bestemte at seminaret skulle stenges. Han hadde avvist forslaget fra en vennlig mandarin, støttet av noen av fransiskanerne, om at de skulle ty til væpnet motstand mot bokserne.

Fem av studentene ble tatt og satt i fengsel i en bygning som var kjent som «Herberget for himmelsk fred». Dit ble også syv søstre fra kongregasjonen «fransiskanske misjonssøstre av Maria» (FMM) tatt med. Til herberget brakte man også biskop Frans Fogolla, biskop Grassis koadjutor, fransiskanerprestene Elias Facchini og Theoderik Balat og den fransiskanske legbroren Andreas Bauer.

Den 28. juni sendte biskopen Peter sammen med en annen tjener for å bringe penger til prestene som hadde flyktet til landsbyen Changgou. På veien møtte de soldater ved byporten i Taiyuan som stoppet dem, tok fra dem pengene og prøvde å tvinge dem til å avsverge troen. Da de nektet, ble de banket opp, bakbundet og hengt fra en bjelke hele dagen. Men om kvelden ble soldatene formildet og lovte å løslate dem hvis de ville love å ikke tjene utlendingene lenger. De to diskuterte spørsmålet, ville et slikt løfte være å fornekte deres tro? Etter å ha konkludert med at det ikke var noe apostasi (frafall) involvert, lovte de å slutte i arbeidet, og de ble løslatt. Peter fortsatte da mot katedralen og ble der uten å gå ut igjen. Han ble arrestert igjen og fengslet sammen med de øvrige. Han var 40 år gammel.

Den 9. juli brøt bokserne seg inn i en nærliggende protestantisk misjon, hvor alle 34 innbyggerne ble drept. Katolikkene ble tatt med ut fra «Herberget for himmelsk fred» og ført til bort på en rekke, først biskopene Grassi og Fogolla, deretter prestene, søstrene, seminaristene og seminarets betjening. Sammen med dem gikk en rekke soldater med fast grep om våpnene, som om de var redde for at fangene skulle forsøke å flykte. Biskop Grassi sa: «La oss gå i fred, vi gjør ikke motstand». De ble raskt ført fra fengselet til visekongens hoff, ledsaget av hånlige tilrop fra soldatene og skrik og forbannelser fra boksere langs veien.

I hoffet satt Yu Xian til doms. Han beordret alle fangene til å knele på en lang rekke foran ham, og etter et kort forhør dirret han av sinne og ropte: «Drep dem! Drep dem!». Soldatene stormet inn og trakk dem straks ut av hoffsalen. Biskop Grassi ga gruppen absolusjonen, før han og biskop Fogolla ble drept av Yu Xian selv med et sverd. Soldatene slaktet ned de andre med sine sverd, først misjonærene, så seminaristene og seminarstaben. Drapene ble utført med mer eller mindre grusomhet, alt etter soldatenes ferdighet med sverdet og sverdets skarphet eller sløvhet, og det hatet som drev dem Til slutt ble søstrene halshogd, og deretter vendte bokserne, som fryktet himlenes hevn, sine geværer mot himmelen og fyrte av for å jage bort åndene. Mens massakren fant sted, var det mange i byen Tsentinfu, som ligger 20 mil unna, som i retning Taiyuan så en blodrød kule og en rekke lysglimt som forandret seg til ildkuler.

Martyrenes levninger ble gjenstand for ytterligere hån fra soldater, boksere og mengden, og deretter ble de kastet i en grop ved bymuren nær østporten. Da graven senere ble åpnet, sies det at bakken akkurat der var dekket av ren, hvit snø. Det fikk visekongen til å utbryte: «Disse utlendingene var i sannhet gode mennesker, for himmelen har selv tatt del i deres begravelse». Regjeringen opprettet senere minnesmerker hvor de ble drept og hvor de ble gravlagt.

Peter ble saligkåret den 24. november 1946 som en av gruppen «Gregor Grassi og hans 28 ledsagere» av pave Pius XII (1939-58). Han ble helligkåret den 1. oktober 2000 på Petersplassen i Roma av pave Johannes Paul II som en av de 120 martyrene fra Kina (den hellige Augustin Zhao Rong og hans 119 ledsagere). De 120 martyrene fra Kina har minnedag 28. september. Denne gruppens minnedag er ellers 9. juli.